mandag 25. september 2023

Bootcamp for psyken: åtte uker til ro, styrke og tilfredshet

Av Maria Abrahamsen
Gyldendal, 2023
176 s.
Målgruppe:
Bokmål


Hovedinnhold:
«Maria Abrahamsen er psykolog og forfatter, og står bak konten @psyktdeg på sosiale medier». Dette er hennes tredje bok.

Boka handler om hvordan det fysiske og emosjonelle henger sammen og påvirker psykisk helse. Strukturert, kort og klart skriver Abrahamsen om hvordan en kan forandre livsstil i løpet av åtte uker. Temaer som tanker og følelser, bevegelse og mosjon, kosthold, søvn, relasjoner og vekst er fordelt på 8 kapitler som skal leses kronologisk. 

Kapittel etter kapittel gis leseren tips, råd og treningsplaner, matoppskrifter for sunnere kosthold, øvelser for å oppnå mindfulness.

Forfatteren understreker at boka ikke er til hjelp for de som sliter med tvangstanker, perfeksjonisme, spiseforstyrrelser og «andre aspekter ved livsstilen». Hovedmål med bootcamp er å introdusere forandringer sakte og rolig inn i sitt liv, slik at de forankrer seg og forbedrer tilværelse.

Språk: Selv om det er ikke mye tekst, kan det oppfattes som litt for komplisert språk for å være ungdomsbok.  

En annen bok Maria Abrahamsen skrevet tidligere – «psykt deg» er i større grad egnet for ungdom. Utgitt i 2021 er den fortsatt aktuelt, tar i fokus de samme temaene og inneholder en god del av tips. Språket og oppsett er mer tilpasset tenåringer.

Emner: selvutvikling, selvtillit, motivasjon og positiv mental innstilling.

Vurdering: Bare ved å bla i boka stiller jeg meg spørsmål om hvordan det visuelle samsvarer med innholdet og ideen av boka. En del av bilder av det perfekte og redigerte livet gir meg forvirrende følelse. Jeg kan ikke tro på at de kan hjelpe et ungt menneske finne ro, akseptere at tilbakefall kan skje og kan motivere til en forandring. Det visuelle i boka kunne passe til en selvbiografisk bok om forfatterens vei til ro.

Jeg kan ikke anbefale boka til ungdom, heller ikke til en voksen. Jeg antar at de fleste over 30 år allerede kan nok om hvordan hormoner, hjernen og mosjon påvirker psykisk helse. En ung voksen derimot kan lese boka, selv om det for meg føles uoppnåelig med selvhjelpsbøker som skal skape forandring på åtte uker. 


Anmeldt av Elena Spiridonidi, Farsund bibliotek


Uke 40

 

Av Taran L. Bjørnstad
Aschehoug, 2023
275 s.
Målgruppe: 15 - 19
Bokmål


Even er en ganske vanlig gutt som går siste året på videregående. Han driver med klatring, er med på en russebussgruppe og ser fram til å dra i militæret. Så møter han Iben.

Iben er en eldre jente som er student og opptatt av dyrevelferd, miljøvern og eksistensialistisk filosofi. De deler en natt sammen og Even blir sykelig forelska. Hele tankeverdenen hans dreier seg om Ibens gjøren og laden, og i motsetning til leseren og bestevenninna Helene merker han ikke at hun framstår ustabil og behandler ham dårlig.

Det sentrale premisset i boka - at Iben er gravid med hans barn - antydes i tittelen, røpes på bokas bakside, og inntreffer rundt midtveis inn i handlingen. Det snur opp-ned på Evens planer for framtida og tanker om seg selv og verden, og det sentrale spenningsmomentet heretter dreier seg rundt hvordan han skal forholde seg til at han etter alle solemerker kommer til å bli far enten han vil eller ikke (og det vil han ikke). Bokas kapitler er inndelt i uker, der det første møtet med Iben skjer i uke 1 og de avsluttende kapitlene foregår i uke 40.

Boka lykkes godt med å raskt dra leseren inn i handlingen og å skape troverdige karakterer som en føler empati med og kan kjenne seg igjen i. Det eneste unntaket må være at skildringen av Evens følelser for Iben framstår som litt blomstrende og nærmest viktorianske, som for eksempel der han "ser henne for meg som en kriger. På en hest. Som trekker piler ut av hylsteret på ryggen." (s. 6). På tross av sin kroppslige tematikk er det svært lite rom for vulgariteter i denne romanen.

Forfatteren gjør et godt grep ved å ikke tydelig tids- eller stedsbestemme handlingen. Det er verken navn på byen eller filmene de ser på, og det gjør at lesere lettere kan identifisere seg med at handlingen foregår i kjente omgivelser, tror jeg. Sidehistoriene om den demente bestemoren, forholdet til foreldrene og bestevenninna integreres også i handlinga på en god måte. Ikke minst er det lett å leve seg inn i Evens tanker og følelser både når det gjelder den altoppslukende forelskelsen og den eksistensielle angsten han opplever når han får vite om den inntrufne graviditeten.

Det må kunne sies at fortellingen er mer følelsesladet enn handlingsdrevet. Både i forhold til plassbruk og engasjement dreier det seg mer rundt hvordan Even tenker og føler rundt det som skjer enn til hendelsene i seg selv. Selv synes jeg at det fungerte godt og var spennende å følge Even på reisen og lure på hvor han lander i dilemmaene han står overfor, men det krever nok litt tålmodighet av leseren.


Anmeldt av Aslak Storaker, Tvedestrand videregående skole - biblioteket

League


Av Nina Borge
Gyldendal, 2023
197 s.
Målgruppe:
Bokmål


 I en league for seg

Jos har vært gamer så lenge hun kan huske. Alt hun drømmer om er å bli proff. Med skyhøye forventninger starter hun på e-sportlinja på videregående. Men som eneste jente i klassen, er det ikke enkelt å kreve sin plass. En viktig League of Legends-turnering ligger foran dem, men i e-sport er det guttene som dominerer.

Hjemme er det bare Jos og faren, vi finner ut at moren døde for noen år siden, de har en bra relasjon, men faren jobber mye og Jos spiller mye. Hun synes hun klarer seg fint på egenhånd. 

Vi får også vite at Jos har hatt en kjæreste. De spilte på samme lag, men når det ble slutt mellom dem var det også over for laget. Jos har ikke noen andre venner for tiden. Hun savner sånn det var før.

Skolestart er spennende og nervepirrende- mye nytt og en del ting som Jos kjenner til fra gaminga fra før

Historien om Jos handler om denne intense første tiden på videregående. Nye vennskap, å stå opp for egne meninger, egne og andres grenser, fordelen av samarbeid, respekt, å vokse og å være ærlig. Relasjon til voksne- foreldre og lærere. Vi får kjenne litt på hvor intenst det kan være å delta på en e-sport-turnering med et lag.

Det er en vellykket bok.

Den er spennende. Når laget spiller kamp, er det skikkelige underholdende å lese. 

 Jos opplevelser i klassen, relasjonen til de forskjellige klassekameratene er tankevekkende og virker troverdige. Dialogene er gode. 

Forfatteren forklarer ikke spill-begreper, men forventer at leseren i målgruppa skjønner hva det er snakk om. Hun har fått hjelp av unge spillere og folk i spillbransjen, det kan merkes: Jeg (dame 44 år) skjønner i alle fall ikke noe av spillterminologien, men det gjør ingenting! 

Dette kunne blitt en bok der forfatteren skal fortelle noe viktig: 

Ungdomsboksjangeren er gjerne full av historier om tung problematikk med alt fra venner, kjærlighet og familieliv, rus og psykiske tøffe tak til døde kjæledyr, motorstopp med mopeden og busser som aldri kommer. Denne boken er føyer seg også inn i dette malen, men likevel er ikke belærende eller overtydelig. Det er faktisk så sjeldent at det er forfriskende!


Anmeldt av Linn Alexandersen, Kristiansand katedralskole Gimle - biblioteket



Ventetiden

Av Keum Suk Gendry-Kim
Oversatt av Jarne Bryne
Pax forlag, 2023
250 s.
Målgruppe: 16 år og oppover
Bokmål


"Ventetiden" er en tegneserieroman som beskriver det menneskelige utfallet av splittelsen av den koreanske halvøya til Nord- og Sør-Korea, gjennom historien om Gwija som med sin datter blir adskilt fra mannen og sønnen under masseflukten sørover som oppstod under Koreakrigen.

Historien blir fortalt gjennom Gwijas datter Jina, som ble født i Sør-Korea lenge etter krigens offisielle slutt. Som 17 åring blir Gwija bortgiftet til en mann hun ikke kjenner, fordi familien er redde for at ugifte kvinner skal bli bortført av den japanske okkupasjonsmakten. Hun og mannen har det godt sammen, og får etter hvert to barn. Men da Koreakrigen bryter ut må de flykte sørover, og under flukten blir Gwija og datteren adskilt fra mannen og sønnen. 

Historien går ikke inn i det politiske bakteppet som forårsaket krigen, og som den dag i dag opprettholder Nord-Koreas selvisolering. Den gir heller innsikt i hvordan utfallet av splittelsen av ett folk til to nasjoner i konflikt påvirker de rammede. Boka viser også hvordan denne hendelsen ikke kun splittet mennesker fysisk, men også hvordan det oppstår et generasjonsskille mellom de som levde før krigen delte landet og de som ikke kjenner til annet. Dette kommer tydelig frem i forholdet mellom Jina og Gwija. Jina  får ikke vite at foreldrene hennes har nær familie i Nord-Korea før hun går i 5. klasse, og hun kan ofte glemme at hun har en bror på andre siden av grensen. Mens Gwija på sin side aldri kan glemme mannen og sønnen hun mistet. 

"Ventetiden" er en vakker historie, fortalt gjennom et tydelig men indirekte språk og en særegen tegnestil. Den omtaler et aspekt av dagens verdenspolitikk som de fleste av oss i vesten ikke har nok kjennskap til, og fortalt av en forfatterstemme de fleste av oss leser lite av. En kvinnelig asiatisk forfatter, som løfter frem historien til enda mer marginaliserte stemmer, en svinnende generasjon preget av et tap de fleste nordmenn aldri vil oppleve.


Anmeldt av Kaia Pihl, Kristiansand Folkebibliotek


 

Du veit ingenting

Av Signe Agnethe Hansen
Samlaget, 2023
174 s.
Målgruppe: Ungdomsskolen
Nynorsk


Tina er 16 år og går siste året på ungdomsskolen. Hun bor sammen med foreldrene og den yngre søsteren, Erika, som er utviklingshemmet. De to søstrene har for det meste et godt forhold. Tina er glad i søsteren og står opp for henne når det trengs. Hver tirsdag går de i svømmehallen sammen. Men når Erika blir krevende og egenrådig, synes Tina hun er vanskelig å takle og tar for mye oppmerksomhet fra foreldrene.

På skolen føler Tina seg utenfor. Hun liker ikke de klærne “alle” går med og musikken alle hører på – og hun hater at noen i klassen får dominere, spesielt Simone. Simone, den populære jenta, som slenger fra seg frekke og sårende bemerkninger til Tina. Som er klassens midtpunkt og tror hun er så kul. Heldigvis har Anna begynt i klassen, hun kom fra en annen skole på grunn av en hendelse der. Nå er hun og Tina bestevenninner. Men hva skjer når Anna forelsker seg i den kjekke rødhårede gutten hun bare har sett på vei inn i butikken? Og det attpåtil viser seg å være Simones bror? 

Når forholdet til bestevenninnen er truet er det godt å ha en internettvenn som Hiro i Tokyo, som hun kan chatte med.

Simone inviterer til klassefest, hvor til og med Tina og Anna er invitert. Hun blir overrasket når de to dukker opp. I en selskapslek klarer hun å såre Tina på en måte som får det til å gå helt i svart for Tina. Hendelsen får konsekvenser på mer enn én måte. 

Vurdering:

Romanen tar opp typiske ungdomstemaer som forelskelse, utenforskap, vennskap og krangler, klikkmiljø i klassen, hvor de såkalt populære dominerer, utfrysing og sårende bemerkninger. Også det med spredning av bilder. Her er det Anna som ble dolka i ryggen av en kjæreste på den forrige skolen; han hadde spredd et nakenbilde av henne. Derfor må hun bytte skole og er redd for at ryktene følger med. Det handler også om bestevenninneforhold og frykten for at vennskapet skal bli ødelagt. Hvordan ordne opp etter en krangel? Of det handler om forholdet foreldre – barn og mellom søsken.

Her synes jeg at det ikke alltid blir troverdig. Tina er stort sett veldig snill og føyelig overfor foreldrene og søsteren. F.eks. når faren må avbryte øvelseskjøringen med Tina fordi mora ringer og sier at Erika har slått seg vrang, Når Tina kommer hjem, går hun inn på soverommet til mora og trøster henne og forteller at alt skal bli bra og at hun bare skal slappe av!!

Når Simone på en bursdagsfest sier noe nedsettende om Erika, tyr Tina til vold. Vold løser ingenting, sier faren hennes. Men Simone blir plutselig veldig snill og godhjertet mot Erika etter hendelsen. Plutselig er hun på kafe med Erika, Tinas lillesøster. Dette virker merkelig. Kan man snu så fort?

Og så er det Hiro i Japan, hvor kom han fra? Det blir aldri forklart. Han bare er der.

Språket: Lett nynorsk. Flyter godt. Blanding av fortellende tekst og dialoger. Lettlest, korte kapitler. 

Du veit ingenting er frittstående oppfølger til den ungdomsromanen "Ser du dette?" fra 2020.


Les: s. 50 Erika og eg har noko til felles...


Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek


Mor når hun vinker fra toget

Av Emely Benedicte Kahrs
Cappelen Damm, 2023
97 s.
Målgruppe: Videregående skole og oppover
Bokmål


Emne: Ubrytelige bånd, frihetstrang, løsrivelse, forelskelse, angrepille

Emely Benedicte Kahrs har tidligere utgitt to romaner; Galopp for den svarte hesten (2018), og Du husker ikke dette (2021). Mor når hun vinker fra toget er forfatterens første diktsamling, og den handler om Nelly og moren som bor og spiser og vasker klær sammen, om trangen til å bryte ut, frykten for å miste, dansing, forelskelse, angrepille, frigjøring. Nelly begynner å skrive dikt på servietter. (Tekst lånt fra bokas omslag.)

Boka er egentlig en sammenhengende fortelling, bare skrevet i diktform. Diktene følger hverandre kronologisk, så selv om det er en historie fortalt med relativt få ord, så er det lett å forstå det store bildet. 

Man kjenner godt på Nelly sin følelse av den litt kvelende omsorgen fra mor, og dermed også hennes behov for å bryte løs og flytte for seg selv. Diktene skildrer godt friheten hun kjenner på, og også følelsen av å starte et liv på egenhånd. Å begynne å studere, den første forelskelsen, konsekvensene av den, og også hvordan morens liv går videre uten henne. Og hvordan det å skrible ned tullespråk på servietter kan hjelpe med å sortere alt som rører seg på innsida. 

De første diktene starter litt komplisert, med ord jeg må søke opp for at det skal gi mening, og det gjør dermed at jeg mister litt motet på å lese videre, men det går raskt videre i lettere forståelige dikt, og jeg blir nysgjerrig på den videre gangen i historien. Alt i alt en litt underfundig men fin bok, som nok relaterer best til de litt eldre ungdommene, fra  videregående skole og oppover. 


Anmeldt av Linda Therese Strandskogen, Nodeland bibliotek


Grip den føkkings dagen

Av Kjersti Synneva Moen
Aschehoug, 2023
212 s.
Målgruppe:
Bokmål


16 år gamle Amalie har alltid vært glad i å tegne. Så når hun begynner på kunstlinja og flytter inn på hybel med sin beste venninne, må hun leve drømmen! Eller? 

Plutselig er ikke Amalie lenger best i klassen på å tegne. Og bestevenninna Vilja har fått mange nye venner på musikklinja og har ikke tid til Amalie lenger. Amalie føler seg ensom og like ubrukelig som en hvit fargeblyant. Og det verste er at den eneste som gir henne noe oppmerksomhet, er TikTok-kunstneren Iver, som spyr ut inspirerende quotes helt uten ironisk distanse!


"Det er fader meg et slit å skulle benytte seg av alle disse blanke arkene"

Dette er en realistisk og gjenkjennelig tegneserie for ungdom, om å flytte hjemmefra for første gang, og kjenne på ensomhet og lav selvtillit. Det er Amalies utvikling som driver historien fram, og hun er godt skildra og lett å kjenne seg igjen i. Amalie (og Vilja) synes alle inspo-quotes er cringe, og henger et skilt opp ironisk i stua. Men Amalie begynner etter hvert å finne trøst i dem, og åpner seg opp for budskapet. Hun lærer seg uironisk å gripe dagen og tørre å være sårbar.

Illustrasjonene er realistiske og litt røffe, og Kjersti Synneva Moen er en mester på ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Karakterene skifter og gjenbruker klær på en troverdig måte, og det en fryd å se alle antrekkene. Dialogen i boka er forfriskende realistisk. Ungdommene i boka snakker faktisk som ekte mennesker, hvor engelske ord får naturlig plass blant de norske. Tonen er lavmælt, personlig og trøstende. For det går heldigvis bra til slutt for Amalie.

"Grip den føkkings dagen" passer fint til både ungdom og unge voksne. Fortellingen føles nedpå ut, og bærer tydelig preg av å ha blitt skrevet av en yngre forfatter. Boka er kort og raskt utlest, og illustrasjonene er innbydende og varme. Dette er en tegneserieroman som har rom til både ironisk humor og genuin optimisme, og så har den noen tankevekkende refleksjoner rundt kunst på toppen av det hele.


Anmeldt av Mari Elida Eikeland, Arendal bibliotek

Stjerner i mørke

Av Victoria Jamieson, Omar Mohamed
Strand forlag, 2023
Målgruppe:
Bokmål


"Det var sånn flyktningleiren føltes. Som et gigantisk venterom, med hundretusenvis av mennesker. Som ventet og ventet og ventet." (Omar, s. 134) 

Stjerner i mørke er en grafisk roman på 260 sider, opprinnelig utgitt i 2020 på engelsk, utgitt i 2023 på norsk. Boken er et samarbeidsprosjekt mellom somaliske Omar Mohamed, som vokste opp i flyktningeleiren Dadaab i Kenya, og den amerikanske tegneserieskaperen Victoria Jameson. Språket er lettfattelig og tilpasset eldre barn/ungdom. Tegninger og layout er utført i et harmonisk, mykt formspråk og avdempede farger. Fortellerstemmen og språket er også mildt og lavmælt. Det gir fortellingen et innbydende format som kontrasterer innholdet og tematikken på mange måter.

 Handlingen begynner i Dadaab, en flyktningeleir i Kenya som i 1992 åpnet som midlertidig tilfluktssted for somaliere på flukt fra borgerkrigen i hjemlandet. Boka er delt inn i flere deler. I den første delen følger vi Omar og Hassans oppvekst frem til ungdomsskolealder. Omar ønsker ingenting annet enn å komme hjem igjen til Somalia for å finne mamma, bygge hus og å drive jordbruk. Til å begynne med går ikke Omar på skolen siden han passer på Hassan. Det er ikke godt å vite hva som er "galt" med Hassan, men han kan ikke si mer enn ett ord. Han får også uforklarlige anfall innimellom. Etter hvert får Omar muligheten til å begynne på skolen i femteklasse, men han må jobbe ekstra hardt for å ta igjen det tapte. 

Selv om historien minner om en hvilken som helst oppvekstroman der hovedpersonen sliter med hverdagslige ting, så er det en helt annen virkelighet som beskrives enn den vi i Vesten er vant til. "De tomme dagene", for eksempel, er et hverdagsproblem barna møter jevnlig. Det er de siste dagene rett før nye matrasjoner deles ut i leiren; Dager der de svakeste barna besvimer på skolen fordi de er så sultne. Eller traumene som dukker opp om natten, og lengselen etter det som er tapt - de som er drept. Som privilegert norsk statsborger er det vondt å lese om hvor hard verden er for andre som ikke trakk vinnerloddet ved å bli født i fred og trygghet. De verste delene av virkeligheten i en flyktningeleir er likevel nedtonet, og skinner kun gjennom i små anekdoter fra Omars venner og bekjente, og i gjenfortellingen av den dramatiske ferden fra Somalia til Kenya da de var små. 

Historien drives fremover av flere problemer og vendepunkter som løses underveis. I del to beskrives den første "kneika" der Hassan kommer inn på ungdomsskolen, men kun takket være jenta Maryam, som overtaler Omar til å ta eksamen. Jakten for å finne mamma er et annet dyptema som driver gjennom boka under overflaten. 

I del 3 blir Omar 17 år og begynner på videregående. Livet består fremdeles av venting, hardt arbeid på skolen, og å ta vare på Hassan. Det er her han får beskjed om at han og Hassan skal bli gjenbosatt i Amerika. Han får med seg en plastflaske med sand fra Dadaab i gave, og boken avsluttes med at de starter et nytt liv i USA. 

Ifølge Flyktninghjelpen er over 100 millioner mennesker på flukt på verdensbasis. Hassan skriver i en av sine siste engelskoppgaver på skolen i leiren:


"Å være flytning vil si at du ikke har et sted å høre til. Jeg er somalier, men jeg kan ikke dra tilbake til Somalia. Jeg kan ikke bli her i Kenya. Jeg er mellom barken og veden. […] Å være flyktning vil si at man egentlig ikke har noen fremtid." (s. 232f). 

Denne boken er et nydelig eksempel på at det likevel ikke er håpløst. Men vi trenger hverandre. Det er opp til oss - å åpne hjertene våre så vi kan lyse veien for de andre. 


Anmeldt av Margaretha Krug Aase, Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal