søndag 12. mai 2013

Grisungen

av Susanne Agerholm
Illustrert av Cecilie Seim
Omnipax 2012
Bokmål


INNHOLD
Mari og Mikkel drar med mor og far på landet. De skal besøke Lars og Lisbeth.
Landet er bortenfor der hvor husene og trikkene stopper. Det er ganske langt dit og når de endelig kommer fram er ikke Mari og Mikkel sene med å gå på besøk til dyrene.
I grisehuset lukter det vondt, og der ligger det en stor gris med åtte bittesmå grisunger, men i en kasse ved siden av ligger det en enslig grisunge. Den hadde blitt tatt fra mammagrisen for at hun ikke skulle skade den. Lisbeth synes synd på den lille grisen og tar den opp. En liten kjælegris sier hun og koser med den.
Om kvelden ligger Mari og tenker på den lille grisen mens Mikkel leser en bok om gårdsdyr. Midt på natta våkner Mikkel og ser at Lisbeth er borte, og da starter jakten – hvor er Lisbeth?

VURDERING
Dette er en «sitte i armkroken til bestemor og lese bok», men også en bok å lese selv. 7-10 år.  Den er spennende og det er mange artige ordspill med hentydning til gris.  Illustrasjonene som er på hver side sammen med passelig mye tekst gjør boka lettere å bla videre i.
Språket er enkelt med mye dialog som driver historien framover.

Jorunn Bentsen, Lyngdal bibliotek





Operasjon Mørkemann


av Jørn Lier Horst
Serietittel: Detektivbyrå nr.2
Illustratør: Hans Jørgen Sandnes
Gyldendal 2013
Bokmål


Hovedinnhold:
Tiril og Oliver er bestevenner. De bor i hver sin del av et hus i Bakergata 2 i den lille byen Elvestad som bare har 937 innbyggere. Vel er byen liten, men det skjer allikevel mystiske saker og ting som bare to foretaksomme og smarte unger som Tiril og Oliver, samt hunden Åtto, kan løse. I kjelleren hos Oliver har de innredet sitt eget kontor med skrivebord, PC, kontorskap og – som hos ekte etterforskere – en hvit veggtavle. De kaller seg Detektivbyrå nr.2.


Operasjon Mørkemann starter med hull noen har gravd på stien over Sletta. Oliver får både skrubbsår og ødelagt sykkel i møtet med et av dem. Dagen etter dukker det nye hull opp. En sak for Detektivbyrå nr.2 er under oppseiling. De ser en mystisk person med svart kappe som graver hullene, de får fatt i et gammelt skattekart han mister, og de finner til slutt ut hvor han bor og hva han heter. Men hva leter Mørkemannen etter? Franz, bestefaren til Oliver, bidrar med gamle bilder fra Sletta, og onkel Fred, tidligere politimann, nå privat etterforsker, kommer med nyttige opplysninger. Men det blir Tiril, Oliver og Åtto som til slutt løser saken. Det blir både spennende og litt skummelt.

I samme serie: Operasjon Tordensky
 
Emne: Spenning, krim, detektivfortelling


Alder: 7-11 år - men kan godt leses av voksne også J

Illustrasjoner: Fargeillustrasjoner, små og store, på nesten hver side. Tegneserieaktige, tydelige bilder som følger teksten godt! . Morsomme detaljer som også skjuler oppgaver til leseren. Kart over Elvestad, oversikt over de viktigste personene i boka samt etterord og en presentasjon av forfatter og illustratør

Vurdering: Dette liker jeg. En bok som tar de unge leserne på alvor og som presenterer mysterier og oppklaring av sakene på en troverdig og spennende måte. Når barna er ferdig med LasseMajas detektivbyrå må det være helt naturlig å pense dem inn på denne serien. Barna er som barn flest: Nysgjerrige og foretaksomme. De voksne skjønner nok at de holder på med en sak, men lar dem få lov – selv om onkel Fred nok holder et øye med dem og dukker opp til rett tid.
Bonus for meg – og sikkert også for andre lesere – er hunden Åttos etterord: «Er du en detektiv?» der man kan gå på oppdagelsesferd i bildene. 6 oppgaver er det i operasjon Mørkemann og denne anmelderen ergret seg grønn og gul på at hun ikke fant huset med to piper på taket.
Løp og kjøp, denne kommer til å gå som varmt hvetebrød.
Et ørlite minus: En ugle uler da ikke, Horst, en ugle tuter…….

Hanne Dahll-Larssøn, Kristiansand folkebibliotek

Drømmejegeren


av Jan Tore Noreng
Gyldendal, 2013
Bokmål


I Drømmejegeren blir vi kjent med den 14 år gamle krigereleven Evo. Han bor i landsbyen til Morifolket, sammen med morfaren, moren og to søstre.  Søstrene er drømmejegere, personer som får drømmer fra gudene om hemmeligheter og ny lærdom. Dagene til Evo består av trening, husplikter, og lek, og framtiden virker satt. Alt det endrer seg når Evo plutselig begynner å få rare drømmer, og like etter blir landsbyen angrepet. Framtiden er med ett usikker, og drømmene leder Evo inn på et spor som kommer til å rokke ved hele hans virkelighetsoppfattelse, tro og lojalitet til landsbyledelsen.

Ved første øyekast virker dette som en fantasy-bok, særlig med tanke på bokomslaget, fokuset på sverd, middelalderlandsby-settingen og alt pratet om guder og mystiske drømmer, men det er faktisk en science fiction-bok. Det viser seg etter hvert at handlingen foregår på et ukjent tidspunkt, svært langt fremme i tid, i et post-apokalyptisk samfunn her på jorden.  Gjenstander som først virket magiske er rett og slett høyteknologiske «duppeditter» som på et eller annet vis har blitt bevart, og drømmene drømmejegerne får er ikke sendt fra gudene, men viser seg å være genetisk implanterte minner i underbevisstheten hos 1,8% av befolkningen, et resultat av banebrytende forskning for å berge menneskelig kunnskap i tilfelle liv på jorden kunne gjenoppstå etter den forespeilede katastrofen.

Språket i boken er godt og lett. Noreng presterer å holde en spennende og mystisk tone, samtidig som han holder det enkelt, men enkelte steder i teksten har han formulert seg på en måte som gjør at det nærmest virker direkte oversatt fra engelsk.

Bokens handling, sett sammen med språket, gjør at jeg vurderer yngre ungdom og eldre barn som hovedmålgruppe.

Jeg likte boken svært godt, og jeg satte stor pris på at den dystre bakgrunnshistorien som kom frem etter hvert. Det gjorde boken et par hakk mer spesiell enn mange andre barne- og ungdomsbøker innen fantastisk litteratur jeg har lest den siste tiden. Denne hadde rett og slett det lille ekstra, selv om jeg følte at spenningen aldri tok helt over.

Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Alva og ormekongen


av Ingrid Wreden Kåss
Gyldendal, 2013
Målform: Bokmål



Hovedinnhold:
12 år gamle Alva bor hos sine forferdelige fosterforeldre, Bus og Bidella. Alva er liten, spinkel og rødhåret.  Alvas foreldre ble kidnappet av den grusomme SLASK-geriljaen i Amazonasjungelen åtte år tidligere. Hvert år får Alva brev fra foreldrene med oppdateringer om hvordan de har det og hvor mye de savner henne. Bidella driver en pub og bruker Alva som gratis rydde og vaskehjelp i puben, mens Bus benytter mesteparten av dagen til å spille dataspill. Både Bus og Bidella er griske mennesker som vil gjøre alt for å få kloa i penger. Alvas eneste venn er Pelle, en gutt som selger sjokolade på rikmannssnobbesklen Alva går på. Pelle er en bokorm og vet det meste som er verdt å vite, i alle fall i følge ham selv. Han går ikke på skole og foreldrene hans er kun opptatt av å dope seg.

Plutselig blir Alvas fosterforeldre uvanlig snille. Hun får lov å flytte fra den mørke, kalde kjelleren hun har bodd de siste åtte årene, hun får klær som passer henne og som ikke er stygge. Hun får god mat og lommepenger. Det viser seg at Alva har arvet flere millioner kroner, som kompensasjon for at foreldrene ble borte på et journalistoppdrag.  I all hemmelighet har Bus og Bidella fjernet alle bevis for at Alvas foreldre fortsatt er i live og fyllt ut adopsjonspapirer. Bus og Bidella er nå Alvas offesielle adoptivforeldre og så fort de klarer å få ryddet Alva ut av veien vil de ha tilgang til Alvas millioner. Bus og Bidella doper Alva ned og planlegger å dytte henne utfor et stup, men alt går ikke helt etter planen. I siste sekund får Alva tar i Bus sitt bukseben, men slipper i siste sekund. Alva blir reddet fra den sikre død av vesner fra en annen verden. Alva befinner seg plustelig i Sagalia. Et magisk univers med nisser, huldrer, troll, sfinxer, snakkende dyr, treånder, m.m. Dessverre er Sagalia i sorg, alle barna i landet et blitt kidnappet av den grusomme Ormekongen. Barna er blitt sperret inne i grotter og huler under jorda. Etter hvert som latter, glede og håp forsvinner hos barna blir dagene i Sagalia kortere og mørkere. Hvis alle barna mister håper vil Sagalia gå under og Ormekongen vil kunne ta over Alvas verden også.  Trollkongen Gladhug og huldredronningen Greftegreffsender Alva ut på oppdrag for å drepe Ormekongen og befri de kidnappede barna. Hun får opplæring av haugnissen Hall, før hun drar og som følges venn får Alva med seg panteren Skygge. På veien til Ormebo, Ormekongens rike, må Alva komme seg gjennom Løgnens myr, Marenes land, Sfinxenes port og komme seg forbi stamperne. Flere modige krigere har feilet før henne, alt avhenger nå av Alvas prestasjoner.
 
Språk: I utgangspunktet har boka et lett språk, men jeg synes det er en god del feil her. Skrivefeil og setninger som virker veldig rare, ord som mangler.

Emne: Kampen mellom det gode og det onde, klassisk fantasy.

Alder boka passer for: 10-13, men kan nok passer for gode lesere fra 8 år.

Vurdering: Dette er en bok som virker som om den er skrevet etter at noen har tenkt, fantasy kan da ikke være så vanskelig å skrive, la oss prøve. Referanser til Harry Potter, Ringenes herre og Mio, min Mio dukker stadig opp. Dette er klassisk fantasy, men jeg synes til tider at ting blir litt forenklet. Ting løser seg for lett eller har alt for lette forklaringer. Også skjer ting i en rasende fart. Her kunne man sikkert ha brodert ting ut litt mer og kanskje endt opp med en triologi, men nei. Her kan mye skje i løpet av en side. Jeg skulle nok ønske at jeg ble litt mer kjent med karakterene og at ting gikk litt langsommere, men på den annen side er det ikke sikkert at jeg hadde likt boka bedre om den hadde gjort nettopp dette. På grunn av tempoet i boka blir den fort en pageturner hvor så godt som hvert eneste kapittel slutter med en cliff-hanger. Ble også litt forvirret av fortelleren i boka. Synsvinkelen var for det meste hos Alva, men av og til ble fortelleren allvitende og kunne fortelle ting Alva ikke visste uavhengig av tid og rom. Jeg syntes til tider fortelleren var litt forstyrrende.
Selv om jeg liker fantasy, må jeg dessverre innrømme at jeg nok ikke hadde valgt å lese denne boka på egenhånd. Jeg syntes tittelen var kjedelig, omslagsillustrasjonene falt ikke i smak og oppsummeringen på baksiden fenget meg heller ikke. Godt forsøk Kåss, men jeg kommer nok dessverre ikke til å anbefale denne boka til mange barn i framtida. Holder meg heller til bøkene det blir referert til.


Caroline Louise Gabrielsen, Vågsbygd bibliotek

Beistet

av Ingunn Aamodt
Cappelen Damm AS 2012
Bokmål
115 sider


Hovedinnhold
Mona er på konsert med sin store helt, rapperen EK. Hun er blant de heldige som får komme på ”afterpartyet”, og der får hun møte ham personlig. Mona ender med å bli med EK hjem samme natt, som i et romantisk eventyr.
Morgenen etter er situasjonen helt annerledes. Mona dumpes på verst tenkelig vis. Han skylder på ølbriller og kaller henne for et beist. Dette knuser Monas allerede skrøpelige selvbilde og hun legger seg bevisst til selvdestruktive vaner for å føle seg bedre – og for å ta hevn.

Språk, alder
Tematikk for 16-åringer, språk og gjennomføring for 11/12-åringer.

Vurdering
Dette er en helt ok roman. Mange vil kjenne seg igjen i følelsene til Mona, selv om hendelsesforløpet og slutten er meget urealistisk. Ikke mange vil kjenne seg igjen i måten Mona tar hevn på, men det er helt greit, det er skjønnlitteratur det går an å drømme seg bort i. Problemet er at det aldri blir mer enn ”helt ok”. Hvor er overraskelsene? Utfordringene? Denne boka krever ingenting av leseren. Prøver ikke å slakte boka her, den pirker borti svært viktige tema som selvbilde, kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Ungdom som sliter med leselysten/-evnen vil sikkert like denne boka, andre vil vende blikket mot utlandet. Det er vel og bra at den svake leseren blir ivaretatt, men må det skje på bekostning av resten?

Helene Høgli, Lyngdal bibliotek

Annas himmel


Tekst, omslag og illustrasjoner:  Stian Hole
Cappelen Damm 2013
Billedbok- bokmål
Boken handler om Anna og pappa. Anna som staves likt forlengs og baklengs akkurat som nesen, og som regninger. Pappa er rastløs i dag. Det kan Anna kjenne i arret på kneet, i føflekken i halsen, i hvert hårstrå på hodet. Pappa er rastløs når han gruer seg. Anna må skynde seg, kirkeklokkene ringer på andre siden av fjorden. Anna har all tid i verden. Mamma har sagt at fugler er blomster som flyr og at solsikken er lillesøster til sola. Svalene sender huskelister til pappa og Anna.
I dag er det noen som sender spiker fra himmelen sier pappa, men i morgen kommer det kanskje jordbær med honning mener Anna. Hun lurer på om Gud rekker å holde øye med alle. Han burde sette opp en postkasse til å legge spørsmål og klager i mener pappa. Om bare mamma kunne komme tilbake og flette håret til Anna. Kanskje mamma kan hjelpe Gud og luke i paradis. Han kan nok trenge litt hjelp som har så mye å gjøre. Den som skal passe på alle må ha flere armer enn en blekksprut.
Emne: Boken handler om døden, om sorg og å miste noen en er veldig glad i.
Vurdering:
Nydelige illustrasjoner. Poetisk og filosofisk tekst som innbyr til undring og ettertanke.
En bok for samtale.
Marit Håland, Mandal bibliotek

Nikolai og gjengen

av René Goscinny
Illustrert av Jean-Jacques Sempé
Første gang utgitt på fransk i 1963 med tittelen «Le petit Nicolas et les copains»

Bøkene om Nikolai kom først ut som avisstriper i Frankrike.

J. M. Stenersens forlag, 2012
142 s., ill.
Bok 4 i serien om Nikolai

Boken består av 16 episodiske fortellinger fortalt av Nikolai, og handler om ham selv og klassekameratene hans.
Fortellingene handler om hverdagslige ting i guttenes liv knyttet til hjem, skole og fritid. Felles for alle historiene er at det starter i fred og fordragelighet, forviklinger (ofte språklige) oppstår og det hele ender ganske ofte i krangel og kaos guttene imellom. Karakterene er ganske utålmodige, de truer ofte med bank, men de er litt sympatiske også. Det lønner seg ikke å være skolelys slik Ansgar er, for skolelys blir mobbet.
Boken bærer preg av at den er femti år. For eksempel straffes elevene på skolen enten med slag med linjalen eller at de må skrive samme setning hundre ganger eller mer. På skolen er det rene gutte- og jenteklasser. Nikolais nærmeste nabo er Trine-Lise. Hun blir bedt til Nikolai for å spise kake sammen med alle guttene – noe som setter begge kjønn på prøve. Nikolai blir bedt i bursdag til Trine-Lise, med vannkjemmet hår og blådress og med beskjed fra mamma om å oppføre seg veldig pent og være en ekte herre. Mammaen til Trine-Lise synes Nikolai er en ordentlig ”elskling” og at hun ”aldri har sett en så skikkelig liten gutt”.
Ikke alle er enige i det – for Nikolai og vennene hans blir sett på av de voksne som rampegutter. De er ganske oppfinnsomme og lekende, altså som gutter flest. Nikolai er en liten Emil som ikke gjør slemme ting med vilje.  Dagbladet skrev i september 2011 at bøkene om Nikolai er «befriende ukorrekt 50-tallshumor» og at de har «et snev av både Roald Dahl og Emil i Lønnebergets naive spillopperier og de amerikanske rakkerungene fra 30-årene»
Guttene setter alltid de voksnes tålmodighet på store prøver, for eksempel da guttene skal snakke på radio og da de skal ”skjermbildefotograferes” (heldigvis har ikke oversetteren falt for fristelsen å kalle røntgenundersøkelsen av lungene for nettopp dette…). Men guttene skjønner aldri at de driver de voksne til vanvidd.
Bøkene om Nikolai passer best som høytlesing fra ca. 7 år. Jeg synes de bærer litt for stort preg av å være skrevet for femti år siden, men det finnes mange tilbakemeldinger på høyt skrattende barn. Illustrasjonene er enkle og små, og får godt frem humoren.
Turid Janne Kvaløy, Kristiansand folkebibliotek

Turbo vil bli fotballproff


av Ulf Sindt
Utgitt i Sverige 2011, oversatt av Kjersti Velsand, MNO.
Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo/ 2012
Målform: Bokmål


Hovedinnhold:
Han heter egentlig Bo, er ti år og går i fjerde klasse. Alle kaller ham bare Turbo fordi han løper så fort. Han er bestevenn med Simon og Olle som går i samme klasse. I friminuttene pleier de å spille fotball. Det hender jentene er med og spiller, noe han synes er kult. Han liker jenter, i hvertfall stort sett.
Simon spiller med hjelm da han ikke liker å få sand i øynene. Det skjer gjerne når Olle tupper ballen, noe han er flink til. Når de kommer på den første fotballtreninga stiller Simon med hjelm. Treneren Robben, er far til en av gutta på laget. Han heter egentlig Robert. Etter oppvarminga, en kilometer lang løpetur i skogen, spiller de pasninger til hverandre, løper  fram og tilbake og sentrer. De prøver å spille med både tærne og bredsiden av foten.  Etter hvert tok endelig Simon av seg hjelmen. Da treninga var slutt ønsket alle at Robben skulle tuppe. Han tok sats og skjøt et knallhardt skudd. Ballen suste som en kanonkule mot målet. Akkurat da mistet Simon ballen sin. Han løp frem for å hente den. Men det skulle han ikke gjort.  Robbens skudd traff Simon rett i hodet! Han falt om på bakken med et stønn. Alle ble veldig redde og løp fram til ham.  – Hva var det som hendte? undret Simon. – Du fikk ballen i hodet, sa Turbo. – Jeg sa jo at jeg ikke ville ha det, freste Simon. – Unnskyld, sa Robben. – Det var ikke meningen. Etter han hadde hvilt seg litt reiste han seg igjen. – Nå er jeg normal igjen, sa han. – Neste gang skal jeg ha hjelm på meg hele tiden. – Det er nok like greit, sa Robben.


Turbo ble bedre og bedre for hver trening. Etter andre kampen som ble spilt ganske langt hjemmefra spurte Holger, treneren fra det andre laget, om Turbo ville bytte klubb med mulighet for å bli den nye stjernene deres.  Om noen uker skulle de spille en turnering i Danmark. Ingen på laget hans ønsket at han skulle slutte. Etter noen dagers betenkningstid bestemte han seg for å bytte klubb.
Når de andre kameratene gikk på trening satte Turbo seg på bussen som tok omtrent en halvtime. Så tok det tjue minutter å gå fra holdeplassen til idrettsbanen. Det ble sjelden tid til vennene. Det ble også stilt større krav til hans prestasjoner. Han gjorde det bra, men var likevel ikke noe glad. På en trening ble han sparket i foten så den brakk. Dermed ble det hvertfall ingen Danmarkstur på ham. Han hinket rundt på krykker i flere uker.

Turbo begynte å spille med det gamle laget igjen.  Å så gøy det var! De spilte mot Holger og laget hans og vant med 3-2. Det var den morsomste kampen han hadde spilt. Simon avgjorde kampen med et perfekt nikk i mål!

Språk: Enkelt, med lekne illustrasjoner i svart/ hvitt.

Emne: Fotball, humor, lettlest.

Alder: Den Oransje lesehesten passer best for barn 3. – 4. klasse.

Vurdering:
Guttene har sine spesialiteter.. Olle er god til å tuppe ballen. Simon gjør så godt han kan, men er nok litt pinglete og vil bruke hjelm for ikke å få sand i øynene og hindre harde skudd mot hodet. Han gir seg ikke og blir stadig flinkere og stiller etter hvert uten hjelm. Det er god tone mellom guttene, ikke snev av mobbing.  Turbo løper veldig fort . Han må velge om han vil spille fotball og være sammen med vennene sine eller tilbringe mye av fritiden sin på trening i håp om å bli fotballproff som voksen. Boka har en lun humor,  morsomme illustrasjoner og  er lett å lese. Det er en fin bok for de som vil ha noe mer enn Kasper. Det er foreløpig bare en bok, men skal bli serie.  Aldersmessig vil jeg si til og med 5. klasse. 


Anne Lill Kvam, Farsund bibliotek

Fugl


Skrevet og illustrert av Lisa Aisoto.
Gyldendal 2013
Bokmål














Hovedinnhold:
Ei jente vi ikke vet navnet på, har et sterkt ønske om å bli en fugl som kan fly vekk fra den kalde og mørke vinteren.


Jenta spør fuglene:
  - Kan jeg være med dere?......
  - Kan du fly? spør de.
  - Nei, jeg tror ikke det -
  - Du er altfor stor til at vi kan bære deg.
    Hadde du bare lignet en fugl og hatt vinger selv så.

Hun fryser seg gjennom nok en vinter mens hun legger en plan for en ytre forvandling som dessverre for henne, mislykkes. Men hun er målbevisst, gir ikke opp håpet og ønsker enda sterkere å bli forvandlet til en fugl:

  
Denne gangen kan hun nesten ikke vente.
  Hun klatrer opp i treet og roper til fuglene:
- Kan jeg være med dere nå?
Fuglene slutter å kvitre og studerer henne lenge.
- Du ligner en fugl .....kan du fly? spør de.


Hun har lyktes. Forvandlingen har kommet innenfra. Nå kan hun fly sammen med fuglene vekk fra vinter, kulde, is og snø.

SPRÅK:
Det er lite tekst og korte setninger sammen med store og fargesterke, melankolske illustrasjoner.


EMNE:
• Jeg kom til å tenke på den kjente sangen/melodien fra flere Walt Disney filmer:

Er ditt hjerte fylt av tro på en drøm du vet er god,
Da vil alt bli sant som du har ønsket nå.


Altså det å kunne oppnå det man ønsker, selv om det synes uoppnåelig - man må ikke miste håpet.
• Jenta er ensom og passer ikke inn verken hos fuglene eller andre barn. Vi ser henne bare sammen med bestefaren, til og med i bursdagene.


ALDER BOKA PASSER FOR:
Etter min mening: 4-åringer og eldre.


VURDERING:
Dette er en melankolsk billedbok som jeg kunne godt tenke meg å lese sammen med barnebarna mine. Språket og illustrasjonene inviterer til samtale og ettertanke alt etter hvor gamle barna er. Jeg har stor medfølelse for bestefaren på siste side!


Anne Martinsen, Farsund bibliotek

lørdag 11. mai 2013

Katakombens hemmelighet

av Tom Egeland
Aschehoug, 2013

Hovedinnhold: Robert er 14 år, fra Oslo. Han er med mora som er arkeolog på utgravinger ved Borgund Stavkirke. Her finner de en hauglagt viking og et gammelt skrin med spesielle tegn på lokket. Inni er det et smykke formet som en trekant, samt et kart over Roma. Senere blir mora med på utgravinger i en nyoppdaget katakombe under Roma. Robert er fortsatt med, og under omvisningen ser han flere spesielle tegn risset inn i veggene. Lederen for utgravingene sier at det er for farlig for ham, han får ikke lov til å være med ned mens de jobber. Robert prøver å fortelle hva han har sett, men blir ikke trodd.

En kveld mora er på festligheter tar han seg ned alene, med seg har han en lommelykt. Det er ganske skummelt i mørke, han synes stadig han hører tassende føtter. Han ser flere spennende innskripsjoner og møter en munk med sid kappe og hette som synger og bærer en ring med inskripsjon. Er han et gjenferd, noe som har blitt skapt i Roberts fantasi eller er han virkelig? Robert løper vekk, videre innover og katakomben raser. Da får han hjelp av Angelina, som kommuniserer via tankeoverføring, og han kommer seg ut i det fri. Om halsen har han et smykke som er eksakt likt det de fant i Borgund. 

Finnes det to smykker? Hvem er Angelina, er hun virkelig eller et gjenferd? Det er kanskje ikke så rart at Robert blir sendt til psykolog etter at de kommer hjem! Han kommer på framsiden av mange aviser dagen derpå. Vel hjemme igjen tar Robert kontakt med ulike mennesker og biblioteker for å finne svar på alle mysteriene. Det blir klart at noen er på jakt etter smykket eller smykkene og de vil ikke sky noen midler for å få tak i dem.
Samtidig sitter en dame ved et romobservatorium og ser en stor komet på full fart mot jorden…

Språk: Språket er godt, men ikke enkelt: her er mye latin (som blir oversatt)
Det er også 3 forskjellige skrifter i boka som gjenspeiler tre parallelle historier, fortellingen om Robert, fra klosteret og munkene i Domini Canes, og fra et romobservatorium på Hawaii. Her stilles mange spørsmål underveis, som blir besvart i løpet av boka.
For å få lov til å reise må Robert skrive en slags oppgave til skolen om hva han opplever. Disse gjengis som faktaruter i teksten, som f.eks. s 47 «Roberts fakta om symboler».

Emne: Historie tilbake til vikingtid, arkeologi, hemmelige tegn, Roma i de første hundreår e Kr., legender, hemmelige munkeordener.

Alder: Dette er skikkelig spenning fra 13 år og oppover.

Vurdering: Egeland kan skrive, selv om det her blir litt mange kompliserte hendelser på en gang. At de skumle munkene kommer til Norge og forfølger en ungdom de tror er ynglingen fra Ultima Thule fra en gammel legende er kanskje litt i overkant. At et observatorium ser en komet med kurs for jorden og denne kan som utslette alt liv, passer inn i resten av historien om framskyndelse/utsettelse for dommedag.
Robert er utrolig flink til å skaffe fram materiale om det som ligger til grunn for det de finner og det som skjer. Og han finner de riktige folkene å snakke med.

Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

Himmelherren

av Kenneth Bøgh Andersen
Oversatt av Astrid Urdal
Aschehoug 2013
Bokmål, 335 sider.
Sjanger: fantasy

Resymé:
Hovedpersonen i «Himmelherren» heter Peter Nielsen og er en stort sett vanlig gutt. Han går i syvende klasse, er enebarn og bor hjemme med sin mor og far. Peter har en livlig fantasi og han kan tilbringe mange timer «i sitt eget hode» mens han dikter og fabulerer. Foreldrene mener at det kan bli for mye av det gode og er bekymret for at han skal miste evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet. Vi møter Peter i det han opplever at stadig flere elementer fra en en historie han skriver på papir dukker opp i virkeligheten, men uten at noen andre kan se de.

En dag kommer det et tivoli til byen og på åpningskvelden bryter det ut et vanvittig uvær. I løpet av denne kvelden blander virkeligheten seg mer og mer med fantasien og Peter treffer spåkona som han skriver om i sin fortelling. Stor er forundringen når han finner ut at hun skriver en historie om ham. Spåkona værer fare og finner ut at det er tryggest hvis de to ikke møtes flere ganger, så hun rømmer uten å forklare hvorfor til Peter. Nå overtar eventyrverden som Peter, angiveligvis, har diktet opp fullstendig, så de tøffe bøllene i Y-gjengen blir om til jordtroll; jenta som Peter er avstandsforelsket i blir til den bortførte prinsessen og sommerfugler blir om til blomsterfeer etc. Peter selv blir om til en foreldreløs mestertyv.

Den store antagonisten i Peters eventyr heter Maretaz og det endelige oppgjøret skal stå i Maretazkirka. På veien dit møter han blant annet sangekorn, Pegasus, et sjømonster, en flodmann og tre jordtroll. Det er i sammenstøtet med jordtrollene at ting virkelig går skeis og enda verre blir det når han i oppstyret med dem blir kidnappet av en bråte dverghekser. De skal spise ham, men tvinger først i ham et brygg som får han til å råtne innvendig. Han blir heldigvis reddet av et digert bjørnelignende vesen som heter Ralf. Bjørnen blir Peters trofaste følgesvenn gjennom resten av eventyret hans. På veien mot byen som heter Runger treffet de på et forrædersk kjempemenneske som motvillig ender opp med å hjelpe dem kjapt dit. Byen er plaget med levende døde og når de etter en natts hvile må ta seg igjennom dalen hvor de døde ligger gravlagt, ender det opp med at de vekker dem og blir forfulgt omtrent helt frem til den beryktete kirka til Maretaz. Det siste stykket haiker de med en intetanende drage og så er det bare å stålsette seg for det endelige oppgjøret...

Vurdering:
«Himmelherren» fremstår som temmelig standard fantasy, men med et par kule grep (metaaspektet og forvirringen rundt virkelighet kontra fantasi; hvem skriver om hvem?).  Premisset for handlingen (fra virkelighet til fantasi til virkelighet) gjør det nærliggende å tenke i retning av «Narnia»-bøkene og «Den uendelige historien». La meg bare da nevne at «Himmelherren» er langt unna deres kvalitet og iderikdom.

Danske Bøgh Andersen har et levende og sprudlende språk, noe som passer til hovedpersonen og hans alder. Likevel kan jeg ikke si at jeg ble berørt på noen måte av dramatikken i boka, sjøl om forfatteren maler med aldri så store og voldsomme penselstrøk. Han er flink til å beskrive Peters fantasiverden, men elementene den består av er så tradisjonelle og forutsigbare at man aldri blir dratt ordentlig inn i den. Det er mange kreative språklige vendinger her, men av og til tar han disse sammenligningene og gjentakelsene sine litt langt. De blir mer forstyrrende enn at de tjener drivet i historien. Kapitlene er korte og episodiske i formen og med en tittel som forklarer hva det skal handle om.

Skriftstørrelsen er passelig stor og det er grei avstand mellom linjene, uten at det er i nærheten av lettlest-bøkene sin standard. Aldervurdering vet jeg ikke om jeg er kompetent til å gjøre, men Aschehoug retter boken mot segmentet 12-16. Det jeg kan si er at jeg vil anta at 16-åringen kan finne boken noe barnslig, da Peter har en veldig barneaktig iver og fremstår på en umoden måte i noen av tankene og refleksjonene han gjør seg. Lesemessig sett var «Himmelherren» en helt ok opplevelse, men dette er nok ikke en tittel jeg kommer til å trekke frem som en anbefaling for de som vil lese fantasy.

Rune Stordahl, Farsund bibliotek

Anna, en fabel om klodens klima og miljø


av Jostein Gaarder
Aschehoug 2013
221 s.


Som tittelen tilsier handler boka om jordas mulige, dystre, fremtid.

Anna er 16 år i 2012. Hun har livaktige drømmer, der hun ser seg selv som gammel gjennom sitt eget oldebarn, Novas, øyne i år 2082.

Novas jordklode er helt annerledes enn vår. Mange plante- og dyrearter er borte, og kan kun ses via gamle opptak på internett. Økosystemer er ødelagt og havet har steget. Mange tidligere land og øyer er nå under vann, og ørkener sprer seg så hele folkeslag emigrerer til nord, og Norge, på blant annet dromedarer. Det kriges over de resursene som er igjen, og antallet mennesker på jorda har minket betraktelig.

Nova krever at Anna gjør noe i 2012, for å hindre at jordkloden blir seende slik ut i 2082. Anna våkner, og er opprørt over det hun har drømt, kan hun gjøre noe? På grunn av alle drømmene blir Anna sendt til en psykiater, som råder henne til å starte en miljøorganisasjon i sin hjembygd. Med hjelp av kjæresten Jonas setter hun ivrig i gang. Vi må ta vare på jorda for våre etterkommere.

Boka tar opp et viktig og aktuelt tema, men har mange vanskelige ord og uttrykk. Dette virker som et bestillingsverk for ungdomstrinnet og videregående.

Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Mirakel

av R.J. Palacio
Originaltittel: Wonder
Oversatt av Rune R. Moen
Gyldendal 2012

Hovedinnhold: Augus (Auggi) Pulman er en 10 år gammel gutt som er liten for alderen. Han vet at han ikke er en vanlig tiåring selv om han fint kan gjøre vanlige ting som å spille fotball, xbox, sykle og spise is. Auggi er nemlig født med en genfeil som har gitt ham alvorlige missdannelser i ansiktet. «Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre». Fram til nå har han hatt 27 operasjoner og mammaen har måtte gi ham hjemmeundervisning. Men nå er tiden inne til å begynne på en vanlig skole, i 5 klasse på Beecher Prep. Og Auggie gruer seg forstålig nok. For å lette overgangen, blir Aggie og foreldrene invitert til en omvisning før første skoledag. De hilser på rektor og Auggi får møte tre av  medelevene som viser han rundt på skolen: Jack, Julian og Charlotte. Allerede her peker Julian seg ut til å bli en av de som ikke er særlig vennlig innstilt ovenfor Auggi, mens Jack kanskje kan bli en god kompis? Skolehverdagen starter opp, og Auggi møter selvfølgelig en haug med utfordringer. Selv om elevene ikke kommer med direkte kommentarer, er det tisking og hvisking i gangene og i kulissene er det sterke meninger blant enkelte foreldre om at Auggi hører hjemme på en spesialskole. Men innimellom er det gyldne øyeblikk og nok positivitet og humor til at Auggi holder ut. Mye på grunn av en av maximene til Dr. Browne som står sterkt hos elevene på skolen: «Når du får valget mellom å vise at du har rett og å være snill, velg snill». Men etterhvert blir klassen tydelig delt i tre partier. Julian med de tøffe kameratene sine på den ene siden er flest, mens Jack og Auggi er færre enn de som velger å holde seg nøytrale. Disse partiene endrer seg først gradvis, så totalt når femteklassingene drar bort på leirskole mot slutten av året og Auggi opplever den tøffeste episoden iløpet av sitt første skoleår på Beecher Prep.

Emne: Mobbing, vennskap, mot, medmenneskelighet, leveregler, holdninger hos voksne og barn.

Alder: 12 til 99

Vurdering: Wow!!! For en fantastisk bok! Jeg lo og gråt om hverandre og heia på Auggi gjennom hele skoleåret på Beecher Prep. Noe som er med på å gjøre boka så nær og fin, er vekslingen av synsvinkler. Foruten å høre historien gjennom Auggi, får vi også opplevelsene og de innerste følelsene til søsteren Via og kjæresten Justin, kameraten Jack, venninna Summer, og barndomsvenninnen til Via, Miranda. I tillegg kommer det tydelig fram at det står ressurssterke voksne rundt alle barna i form av foreldre, lærere og ikke minst en fantastisk omsorgsfull rektor. Boka er lettlest med stor skrift, har korte kapitler og en god del dialog. Dermed virker ikke 426 sider avskrekkende. Det er bare å glede seg til denne perla av en bok, her er det noe å lære for både gammel og ung.

Jannicke Usterud, Vennesla bibliotek

Ranglebein og skrømt



av Jon Ewo
Tegninger: Reidar Kjelsen
Bok nr. 1 av 4 i Dauingesagaen
Cappelen Damm 2013
7 – 11 år


Ranglebein og Skrømt, to dauinger som lever et vanlig liv på kirkegården, Kveldsblikk. Begge ser ganske skumle ut, men de er veldig dårlige til å skremme. De vil nemlig lære seg å skremme skikkelig, derfor rømmer de en kveld for å prøve å finne Ondskapens Fyrste, mesterskremmeren. På veien møter de kjente og farlige skikkelser fra mytologi og eventyr. Den første de møter er en Jotne  - da de møter fæle vesener hjelper han de ned i ett hull og får lagt over ei steinplate så de ikke blir fanget.

Les s. 22 – 24

Varulvene gir opp jakten da det begynner å lysne- og de hører andre varulver som uler.
Da det ble lyst gikk de ut fra skjulestedet, og begynte å samle mat til frokost, røde djevelbær, røtter fra Krummeplanten og grønne strå, og Skrømt klarte nesten å fange ei likrotte, men smatt unna i siste liten.


Etterpå vil Jotnen ta de med til feriehuset sitt, de går etter hverandre i en tett skog, plutselig gir bakken etter under de, og de lander i bunnen av ei stor grotte. Gulvet og langt oppover veggene er dekket av tykt hår, og det lukter helt forferdelig. Det lukter sa Skrømt….. og ble stum, han klarte ikke å si ordet en gang. Vi har havnet i selveste v-v-v-varulvreiret , sa Jotnen med verdens tynneste stemme. Hva i all verden skal vi gjøre nå!!!
Boka har trekk fra eventyr, norrøn mytologi og en god dose kirkegårdsskrekk.
Ewo og Kjelsens bøker preges ofte av ei blanding av det humoristiske og det skumle.


Janne Wigemyr, Marnardal bibliotek

BZRK



av Michael Grant
Oversatt av Tore Sand
Schibsted Forlag, 2013
381 s. Bokmål


Noah og Sadie er to ungdommer hvilke skjebner blir knyttet sammen det øyeblikket de blir en del av den mystiske organisasjonen Bzrk. Drevet av forskjellige motivasjoner er de kommet sammen for å bekjempe tvillingene Charles og Benjamin Armstrong, som ved hjelp av nanoteknologi, vil legge verdensbefolkningen under deres kontroll ved å sende nanoroboter inni deres hjerne for å kontrollere alle sammen. Intet sinn blir uavhengig. For å bekjempe nanorobotene, skaper Bzrk egne nanoskapninger til Noah og Sadie. Ikke roboter, men bioter. Bioter er en nano-del, skapt av organisk materiale fra verten, som de kan kontrollere med sinnet. Men det er risikabelt å skape disse biotene. Blir de drept, så mister man forstanden…  En intens kamp for å beskytte menneskenes frie sinn og vilje er i gang, og alt står på spill.
Språk: Språket er lett og ungdommelig. Et komplekst plott gjør at denne passer for mer erfarne lesere. Har noen banneord.
Passer for: Boken inneholder noen groteske voldsbeskrivelser. Et eksempel er en dødsulykke, hvor de fysiske skadene på passasjerene blir beskrevet i detalj. Dette kan virke forstyrrende for yngre lesere. Det er også et ganske intrikat plott, så man bør være en litt erfaren leser, for å kunne følge med i handlingen. Anbefales 14 år og eldre.
Emne: Science-fiction - Nanoteknologi
Vurdering: Bzrk er en spennende bok om teknologisk krigføring, med realistiske karakterer og et høyt tempo til tider. Emnet er fascinerende, og minner til tider om Matrix-filmene i forhold til tematikken angående manipulasjon av sinnet ved hjelp av teknologiske hjelpemidler. Bzrk er en god science-fiction bok for ungdom, og da dette er første bok i en ny serie, blir det interessant å se hvordan den utvikler seg videre.
Tina Øyna, Tangen videregående skole