Timmy Tabbe - Det ble begått feil

Av Stephan Pastis
Originaltittel: Timmy Failure - Mistakes were made
Candlewick Press 2013
Oversatt fra engelsk av Stian Omland
Gyldendal 2013


Timmy Tabbe er grunnlegger, president og administrerende direktør i detektivbyrået Tabbe AS. Mindre viktige detaljer som kan nevnes er at han er grunnskoleelev, er enebarn og bor hjemme sammen med moren sin. Han tar imot oppdrag fra de han går sammen med på skole mens han fortsatt venter på den store saken som vil bli hans internasjonale gjennombrudd, og som "garantert" vil bane vei for verdensomspennende dominans innen detektivyrket. Alt dette mens han sliter med å oppnå den respekt og anerkjennelse han selv mener han fortjener av moren, venner, medelever, lærere, offentlig ansatte,  ja stort sett de aller fleste. I tillegg har han en forhatt nemesis: Corrina. Verdens mest uprofesjonelle og bortskjemte konkurrent, ihvertfall ifølge Timmy selv. Det skal ikke være lett.

Boken begynner med at Timmy må løse mysteriet om det forsvunne Halloween-godteriet til en klassekamerat, men utvikler seg raskt til å involvere påstått, internasjonalt skotyveri hos en klassevenninne, morens segway, og hverdagsdrama som at moren har fått seg ny kjæreste, og at Timmys kjæledyr/kompanjong (isbjørnen Kjempe) må omplasseres.

Boken har mange og enkle, humoristiske tegninger, mye luft på sidene og kan regnes som lettlest på lik linje med dagbok-bøkene, som den i stor grad later til å være inspirert av.

Timmy er virkelighetsfjern, har sine egne tanker om det aller meste, og med tendenser til stormannsgalskap. Han slår meg som usympatisk og ekstremt narsissistisk, med liten til ingen evne til empati. Opptil flere steder i boken insinueres det at de menneskene Timmy har et anstrengt forhold til har sine egne problemer, og at de langt fra fortjener stempelet han har gitt dem, uten at Timmy er i stand til å forstå det, eller på noe som helst vis er villig til å ta det inn over seg.

Boken tar også opp såre emner, som ensomhet, morens dårlige økonomi som ender i at de må flytte ifra hjemmet sitt, selv om hun jobber hardt for å få endene til å møtes, Corrinas fraværende far, og andre voksnes uansvarlighet, uten at hovedpersonen ofrer dem noen spesiell tanke. Han er konstant fastlåst i sin egen navlebeskuende eksistens, og legger attpåtil stein til byrden i flere tilfeller. Fra mitt perspektiv syntes jeg at alt av alvor i boken ble tatt for lett på.

Jeg likte ikke Timmy. På slutten av boken ble det nevnt at han kanskje hadde konsentrasjonsvansker, som resulterte i at jeg fikk et forsiktig håp om han kanskje ville få påvist læringsvansker eller et eller annet syndrom. Da kunne jeg ha unnskyldt ham i de fleste av tilfellene, men som alt annet av alvor i historien ble også det sluppet tak i rett etter at det ble insinuert. Greit nok, det er en barnebok og påstår på ingen måte å være et sosialt og politisk korrekt verk, men min personlige mening er at den var alt for umoralsk og manglet et godt svar på det aller meste. I tillegg syntes jeg humoren var mer pågående og slitsom enn underholdende. Og hva er greia med isbjørnen? Jeg ble aldri sikker på om den var en fantasivenn, eller om Timmy faktisk hadde en isbjørn som kjæledyr og kompanjong. Dens deltakelse i historien gikk fra å være fullstendig urealistisk, til å bli tatt seriøst. Enda et ubesvart spørsmål.

Boken passer best for dem som tar historien for det den er, uten vilje eller evne til å reflektere over og analysere Timmys syn på omverdenen, menneskene i livet sitt, eller valgene han gjør. Fra 8 til 11 år.

Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Denne elgen er min

Av Oliver Jeffers
Oversetter: Hagerup, Henning
Gyldendal 2014


Hovedinnhold:
Wilfred eide en elg. Han hadde ikke alltid eid en elg. Elgen kom til ham for en stund siden, og han bare VISSTE at den skulle være hans. Han fant ut at han ville kalle den Marcel.

Wilfred lager regler for hvordan Marcel skal oppføre seg. Som for eksempel ikke å lage bråk når Wilfred hører på platesamlingen sin. Han bestemmer hvor Marcel skal gå og han bestemmer at Marcel skal gi ham ly i vær og vind, og selvfølgelig hjelpe ham å hente ting som han selv ikke når opp til.

Noen ganger virker det som om Marcel ikke hører ordentlig etter! Er Marcel virkelig kjæledyret til Wilfred? Det skal vise seg at det seg at det er flere tror de eier elgen Wilfred.

Vurdering:
Den verdenskjente billedbokforfatteren har laget en utsøkt illustrert, vittig og tankevekkende historie om hvorvidt noen av oss eier noe som helst. Book Awards kåret denne boka til årets beste barnebok i 2012. Anmelderne sier: Boka er et levende, lite kunstverk med en sjarmerende blanding av stilarter og farger, litt alvor, men aldri gravalvor. Alltid med et smil på lur. Den gir ingen fasitsvar, men stiller spørsmål og åpner for ettertanke.

Boken passer for:
Barn fra fire år og oppover

Emne:
Eierforhold, regler og vennskap

Reidun Høiland, Farsund bibliotek

Huset uten speil

Av Mårten Sandèn
Omnipax, Oslo 2014
Oversatt av Tron Furu
Bokmål


Thomasine og faren, og hans søsken og deres barn, tilbringer sommerferien i grandtante Henriettas herskapshus mens de venter på at den gamle tanta skal dø. Det er en dyster stemning i huset. De voksne er slitne, sure og gretne.

Barna får tiden til å gå med å leke gjemsel i det store huset. En dag gjemmer lille kusine Signe seg i et skap fullt av speil. Hun er helt forvandlet når hun kommer ut igjen; før var hun taus, nå snakker hun! Signe viser Thomasine dette skapet som viser seg å inneholde en egen ”verden” som hjelper den enkelte til å bli en bedre utgave av seg selv.

Vemod og mørke preger boka, men skapet åpnet for lykkelige løsninger på mørke sinn, sorg og tristhet.

Boka er både fin, litt skummel og spennende – en psykologisk thriller for barn. Fin høytlesingsbok fra 7 år. Lese-selv-bok fra 9 år.

Jeg likte boka godt. Den var drivende og interessant, og den dystre stemningen kjentes tydelig på kroppen. De litt lettvinte forvandlingene derimot, vips: ”alt mørke som hadde vært i ham, var borte”, tror jeg treffer barneleseren mer enn meg. Denne boka må formidles for å bli lest. Framsiden selger seg ikke selv…

Hvor kan boka plasseres i et skolebibliotek? I fantasyhylla? Krim og spenning? Boka er ikke enkel å kategorisere. Dersom den plasseres i hylla under S, gjemmes den bort. Jeg har nylig laget ei ”ny” hylle på skolebiblioteket hvor jeg, elever og lærere kan plassere ”anbefalte bøker”. Huset uten speil er foreløpig plassert der – og da er sannsynligheten større for at den blir lånt og lest!

Line Hansen Hjellup, skole- og folkebibliotekar på Spangereid skole.

Miko den modige

Av Ed Vere
Goboken/2014
Bokmål


Hovedinnhold:
Miko er en søt liten kattunge. Han er så søt at folk av og til knytter sløyfe rundt halsen hans. Det liker han ikke, for han er en fryktløs og modig kattunge som jager MUS. Først må han finne ut hvordan en mus ser ut så han kan jage den. Han har lynvingekappe på når han jakter og utforsker alt som dukker opp underveis. Han får øye på en flue: "Er du en mus?" "Nei" svarer fluen. "Jeg er en flue, men jeg så en mus skynde seg forbi nettopp nå."

Miko fortsetter sin ferd og treffer mange forskjellige dyr og spør om de er mus, noe de svarer benektende på. De forteller hvilket dyr de er. Noen har sett ei mus for et øyeblikk siden, noen for et sekund siden osv. Så treffer han på ei mus som gir seg ut for å være et monster. Musa sa at hun nettopp så en mus som lå å sov litt lenger borte.

Miko ante ikke at mus var SÅ store. Han kremter og unnskylder seg og lurer på om musa vil være snill å våkne. Han hopper opp og ned på hodet til monsteret. "Miko den modige, har kommet for å jage deg!" roper han. Han ser de store tennene og .....gulp...havner han i gapet på monsteret.

Monsteret nyser kjempehardt og Miko flyr ut av munnen hans. Han bestemmer seg for at det å jage mus ikke er så gøy som det høres ut. Men han kan jo alltids være Miko den modige en gang iblant....for eksempel når han er ute og jager.......monstre.

Språk: Godt

Emne: Løgn, mot og selvtillit.

Alder boka passer best for: Begge kjønn fra 3-6 år vil og ha glede av humoren i både tekst og illustrasjoner.

Vurdering:
Dette er ei koselig og morsom billedbok. Figurene i boka er illustrert i fine farger, mens enkelte sider kun har en liten sort figur og to tre ord på siden. Alle sidene har forskjellige bakgrunnsfarger  og det gir liv og glød til fortellingen.

Forskjellige tidsangivelser blir brukt, som nettopp, øyeblikk, sekund og minutt.
Boka legger opp til gode samtaler, som å finne balansen mellom det å være modig og tøff, og det å innse at enkelte ting godt kan få lov til å være skumle. Unik grafikk fra en av Europas mestselgende billedbok-kunstnere.

Anne Lill Kvam, Farsund bibliotek

Yngstemann på Eidsvoll

Av Ole Røsholdt
Illustrasjoner : Håkon Lystad            
Mangschou forlag 2014  
80s


For 200 år siden, i året 1814, møttes 112 menn fra hele Sør-
Norge på Eidsvoll, seks mil nord for Oslo. I løpet av seks uker klarte disse mennene å lage en grunnlov for Norge. En grunnlov sier hvordan et land skal styres, og den skal også verne om hvert enkelt menneskes rettigheter. Grunnloven fra 1814 gjelder fremdeles, selv om noe er blitt endret, og nye bestemmelser er kommet til.

I denne boka blir historien fortalt av yngstemann av de 112, løytnant Thomas Konow fra Sjøforsvaret, 17 år gammel. 3. april ble det valgt 2 offiserer fra Sjøforsvaret, kommandør Fabricius og sekondløytnant Thomas Konow.

Det kom ordre fra Danskekongen at alle offiserer skal kjempe for Norges selvstendighet, og prinsen befalte at han og marinen skal sende representanter til noe han kaller en riksforsamling. Marinen skal sende to offiserer , og to av mannskapet til Eidsvoll. Der skal de kjempe for Norge , og ikke bli gitt til svenskene.

Representantene ble innkvartert privat hos bønder,hvor de fikk frokost og kveldsmat. De hadde felles middag, som stort sett bestod av kalvesteik og det gikk med flere hundre kilo med kalvekjøtt. Det gikk også med over 200 l vin – så mye at det utgjorde 1/2l vin pr mann pr dag. Ofte var det øl og dram til frokost, bare de høyere klasser var vant til kaffi og the som var importerte varer og regnet som luksus. Møtene varte i 5 – 8 t hver dag i den store Eidsvollsalen, med harde trebenker rundt kantene og granbar som pyntet veggene.

Noe  av  det de bestemte  er:
Jøder har ikke tilgang til riket, og munkeordener må ikke tåles. Komiteen mente også at kongen ikke bare måtte tilhøre den Lutherske kirke, men at han også måtte ha vært luthersk hele sitt liv. Alle skjønte selvfølgelig at det var for å hindre at Carl Johan ble norsk konge, han ble født katolsk og gikk siden over til den lutherske tro.

Norge skal få et parlament som heter Storting, alle som er fylt 25 år kan stemme , selvfølgelig ikke kvinner. Alle menn skal ha samme plikt til å gå i militæret, Stortyinget bestemmer hvordan det skal organiseres.
Har Norge råd til å være selvstendig? Bare 29 stemte imot at Stortinget skal garantere for 14 millioner riksdaler. Søndag 15. mai er Grunnloven ferdig og 17. mai skal vi velge konge. De hadde holdt på med møter i 40 dager.

Eidsvold 17. mai 1814. Alle var i sine fineste festklær og nypussa skor. Kongen , prins Christian Fredrik satt i etasjen under . Det var han som nektet å utlevere Norge til svenskekongen da kong Fredrik måtte gi fra seg Norge til svenskene. Det var han som kalte oss hit til Eidsvoll for å gi Norge en Grunnlov. Derfor velger vi han til Norges konge. Alle måtte reise seg etter tur og erklære hvem de ville velge til konge, alle valgte prins Christian Fredrik dersom han ville regjere etter Grundloven.
17. mai ble det så seint på dagen at bare presidentene og sekretærene skrev under på Grundloven, 18. mai skrev alle vi andre under, og jeg 17 år gamle Thomas Konow var med på dette.
20. mai kom kong Christian Fredrik til Riksforsamlingen og sverget en høytidelig ed på at han ville regjere Norge etter den Grundloven de hadde vedtatt. Så tok alle hverandres hender og sa: ENIG OG TRO TIL DOVRE FALLER.

For å få til denne Grundloven og bli et selvstendig land, var Norge prisgitt forholdene ellers i Europa. Den franske offiseren Jean Baptiste Bernadotte var en av de dyktigste hærførerne i Napoleons hær. I 1810 ble han svensk kronprins og tok navnet Carl Johan.

Hvorfor kunne  nordmennene holde valg og vedta grunnlov og velge konge uten at svenskene grep inn?
Carl Johan måtte holde seg inne med stormaktene og var nødt til å delta i sluttkampen mot Napoleon. Den engelske regjering betalte den svenske kronprinsen 100 000 pund i måneden for innsatsen i krigen. Nå mente engelskmennene at han hadde brutt avtalen da han angrep Danmark. De truet med å stanse utbetalingene hvis han ikke øyeblikkelig førte troppene sine mot Frankrike. Så lenge Napoleon ikke var slått, var det derfor umulig for Carl Johan og gå til angrep mot Norge, for å få landet under svensk styre .

Emnet er 1814 og 200 års grunnlovsjubile, ei god og enkel innføring i hvordan Norges grunnlov ble til. Passer for mellomtrinnet og eldre. Kan absolutt anbefales.

Janne Wigemyr, Marnardal bibliotek

Ruinene i Gorlan

Vokterens lærling bok 1: Ruinene i Gorlan av John Flanagan
Front forlag 2013
Bokmål


For 15 år siden brøt det ut krig i kongeriket Araluen. Den onde Morgarath ville ta over makten, men han mislyktes. I det skjulte bygger han opp en ny skare med allierte for å ta hevn. Han styrer Vargalene med tankekraft og lokker Kalkarene med sølv. Skanderne, brutale sjøfolk (vikinger), er også mulige samarbeidspartnere.

Mange barn ble foreldreløse etter krigen. Baron Arald av lenet Rødtind, ser det som sin plikt å ta seg av disse barna. I hans len er det 5: Den muskuløse og hissige Horat; Den blide, litt lubne Jenny; Den hengslete, men flittige George; Den elegant og veltalende Alyss; Den lille, men kjappe Will. Det er ingen som vet hvem Wills foreldre var, men han vet at faren var en ridder. Wills eneste ønske er å bli ridder som faren.

Når 15åringene skal velge yrke kan de komme med ønsker, men det er fagmesterne som må akseptere dem som lærlinger. De 4 andre får sine ønsker oppfylt: Horat til kampskolen; Jenny hos kjøkkensjefen; George hos skrivemesteren; Alyss ved diplomattjenesten. Men ingen vil ta imot Will, før den mystiske vokteren Halt trer fram fra skyggene. Will skal bli vokterlærling, noe han ikke er spesielt fornøyd med. Hva gjør vokterne egentlig?

Hverdagen som vokterlærling er hard. Will må lære alt om naturen, hvilke tegn man må se og høre etter for å oppdage når faren truer. Halt lærer ham blant annet å bruke pil og bue, kamuflasjeteknikker og knivkasting. Han er en dyktig læremester og Will lærer fort, men det er den intelligente ponnien Røsk som får ham til å like det nye livet sitt. Midt i opplæringen blir de gjort oppmerksom på noen mistenkelige dødsfall. Kan Morgarath stå bak? Våre venner drar ut for å undersøke. Hva skjuler seg ved ruinene i Gorlan?

Dette er første bok i en ny fantasy serie, på muligens 12 bøker. Foruten Vargalene, Kalkarene og Morgaraths tankekraft var det lite som tyder på at dette er en fantasy bok dessverre. Jeg håper det blir mere tydelig i de neste bøkene. Men karakterene er troverdige, og skildringene av landskapet og menneskene/vesenene gjør det enkelt å se scenene for seg.

Temaene som tas opp i boka; identitet, mobbing, vennskap, lærevilje, mot og det å bli voksen, er alltid aktuelle. Horats hverdag ved kampskolen var grufullt, men godt beskrevet. Jeg følte med ham i kampen mot mobberne, og frydet meg da de endelig fikk som fortjent.

Det er noen skrivefeil (spirte istedenfor spurte) og setningsfeil som ødelegger flyten i historien. I tillegg er det noen ord og uttrykk jeg tviler på at unge lesere vil forstå. Men alt i alt er dette en lovende begynnelse.

Passer forunge lesere fra ca 13 år.

Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Tryllemannen

Av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal 2014
Bokmål
134 sider


Det lyner ute. Og jeg tenker på Tryllemannen. Jeg vet ikke når jeg hørte om Tryllemannen første gang. Sikkert lenge før jeg kunne snakke selv, kanskje før jeg kunne snakke. Alle snakket om ham. Men ingen trodde på det. Det var slikt andre skremte oss med.

Slik starter Bjørn Ingvaldsen sin vare roman om et vanskelig tema. Vi møter Otto som ikke er med de andre. De andre får ikke være sammen med han, derfor går han mest for seg selv. Han samler flasker og skaffer seg ting på sin egen måte. Otto bor sammen med mor. Hun er sosialklient og tar seg dårlig av gutten sin. Otto får beskjed om ikke finne på noe tull. Han gjør ikke det. Han er i skogen.

Tryllemannen bor i en hule på en høyde blant trærne. Han lokker til seg barn med sjokolade og trylletriks. Ingvaldsen går ikke i detaljer, men bruker ord som naken og myke mager, at Otto kjenner pusten hans, lukten hans, munnen hans. At alt dette er en hemmelighet. Otto og Tryllemannens hemmelighet.

Handlingen strekker seg over få uker fra like før skoleslutt til litt inn i sommerferien. Otto bor på et tettsted som ligger ved en stor skog. Her er skole, kjøpesenter, gågate, bensinstasjon og strand. Otto skulle ønske at de hadde en liten båt. Da kunne de reise utover fjorden og bade. Kanskje vi kan gå på badestranda i morgen, sier mora. De gjør ikke det.

Språket er lett og flytende. Setningene er korte. Hovedpersonen trer frem for oss som en skikkelse det er lett å kjenne seg igjen i. Ikke minst om en selv er ung og følsom. Boka får mest liv i de avsnitt hvor Tryllemannen viser frem noen av sine trylletriks. Ordene kanskje, sikkert og vet ikke blir mye brukt. De beskriver godt den usikkerheten som er Ottos virkelighet.

Aldersgruppe? Umiddelbart tenker jeg at denne boka passer best for 11-12 år og oppover. Jeg vil gjerne skåne de yngste. Samtidig vet jeg at en slik roman kan fungere som en døråpner og være med på å sette ord på vonde hemmeligheter. Jeg opplever boka som var og forsiktig samtidig som den er sterk og til tider provoserende.

Jeg blir opprørt av å lese om svik og hva som kan skje når alle rundt en svikter. Jeg mener at Tryllemannen er en viktig bok om omsorgssvikt, seksuelle overgrep og ensomhet.

Kirsten Moi Øvstedal, Flekkefjord bibliotek

Zombie-Bjarne

Av Sigbjørn Mostue
Illustrert av Ketil Bleidin.
Cappelen Damm 2013.


Hovedinnhold:
Emma og Emil er tvillinger. Emma liker å surfe på nettet mens Emil liker å spille dataspill. Naboen deres er en sur og gretten eldre herremann ved navn Bjarne og er rektor på skolen deres.

Normalt pleier Bjarne å feire jul hjemme, men i år skal han til Karibia. Han har kjøpt nytt videokamera, men på vei hjem fra butikken begynner det å snø og bakken blir glatt. Da Pus, hunden til Emma og Emil, bjeffer mot den syklende Bjarne, skvetter Bjarne til og velter sykkelen, det nye videokameraet blir ødelagt og Bjarne blir enda mer gretten enn vanlig. Emma som betrakter det hele gjennom vinduet får veldig dårlig samvittighet. Emma overtaler faren til å la Bjarne låne deres videokamera, siden de ikke rekker å erstatte det som gikk i stykker før Bjarne drar til Karibia samme kveld.

I løpet av romjula kommer det et merkelig innslag på nyhetene. En zombie er blitt observert på et cruiseskip. Zombien prøvde å spise hjernen til en liten gutt. Noen dager senere oppdager Emma at det kommer lys fra nabohuset. Kanskje de kan få tilbake videokameraet slik at de kan filme årets juletre før det tas ned. Emma, Emil og Pus tar seg en tur bort til naboen og får seg tidenes største overraskelse. Bjarne er fryktelig tynn, huden virker som om den er blitt flere nummer for stor for kroppen, og huden hans er blitt grå. Øynene er blitt store og gule. Neglene har blitt lange og har fått samme farge som øynene. I tillegg til alt dette kommer det en søt og råtten stank fra ham.

Emma innser at rektoren må være syk og kjenner på panna hans, den er iskald. Idet Emma skal til å hjelpe Bjarne i seng griper han rundt hodet hennes og åpner et siklende gap. Heldigvis er Bjarne fortsatt redd for Pus som setter i å bjeffe og knurre mot Bjarne slik at de kommer seg vekk.

Bjarne har klart å fornærme innbyggerne i en Haitisk landsby og har dermed blitt gjort til en zombie som straff. Selv om Bjarnes nye diett består av hjerner, helst barnehjerner, så kan han også spise gelé, så lenge han tror det er hjerner. Emma og Emil innser at de kan utnytte situasjonen til sin fordel ved å få Zombie-Bjarne til å forandre skoleetiketten. Drømmer om fritimer hele dagen med filmtitting, godteri og brus er nå absolutt en mulighet. Så var det bare å få Zombie-Bjarne inn på skolen uten at noen barnehjerner blir fortært og ingen av lærerne merker noe...

Emne: 
Humor, spenning, zombier, skole og ansvar.

Målgruppe:
Alder boka passer for: 9/10 – 14 år.

Vurdering: 
Jeg ELSKER skrekksjangeren. Jo mer blod og gørr jo bedre. Det er bare en del av skrekk-sjangeren jeg ikke helt har sansen for; zombier. De er treige, dumme og tenker bare på ÉN ting, hjerner. Jeg har ikke tall på hvor mange zombie-filmer jeg rett og slett har skrudd av fordi jeg har syntes at de har blitt for dumme. Men noen zombie-filmer har jeg faktisk likt; Død snø, Shaun of the dead og Warm bodies også at jeg ELSKER spillet Plants vs. Zombies. Også må jeg ikke glemme at jeg er stor tilhenger av Pride and prejudice and zombies. Hvor vil du hen med alt dette zombie-pratet lurer du sikkert på. Vel, jeg liker zombier når de ikke skal være skumle, men morsomme. Zombie-Bjarne er en slik bok, den er ikke skummel, ikke egentlig, men den er morsom. Jeg er til tider mer redd for de andre lærerne, Pus og skolens største bøller enn jeg skremmes av den hjernespisende rektoren, han er jo bare sulten stakkar.

Jeg har ikke prøvd ut denne boka til høytlesning ennå, men jeg gleder meg til å prøve, for jeg tror den vil fungere utmerket.

Caroline Louise Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Helene og den store hemmeligheten

Tekst og illustrasjoner: Tor Freeman
Oversetter: Trond Ole Paulsen
Godboken 2014
Utgitt 1. gang i Storbritannia 1988


Helene er hovedpersonen. En dag forteller Mona en hemmelighet til Helene, men hun må love å ikke si den til noen. Nå har plutselig Helene også en hemmelighet. Hun har så lyst til å fortelle den til Jenny, og bare til henne. Hun er i tvil om hun bør gjøre det. Det er vanskelig å gå og tenke på en hemmelighet og ha den helt for seg selv.

Kanskje kan hun fortelle den til Sigurd, men ombestemmer seg i siste liten. Til slutt klarer hun ikke å holde seg lenger og hun forteller hemmeligheten til Jonas. Nå har han også en hemmelighet. Kanskje kan han fortelle den til Mathias, men bare Mathias, og han må ikke si den til noen.

Mathias får vite hemmeligheten, men klarer slett ikke å holde på den og forteller den videre til Lene og Beate. Beate bryr seg ikke om hemmeligheter, men Lene kan nesten ikke vente med å få fortalt den til Mona. Hun er nemlig bestevennen hennes og til bestevenner forteller man alt. Nå er plutselig Monas hemmelighet ingen hemmelighet lenger. Mona skjønner at Helene har fortalt den videre selv om hun slett ikke skulle.

Vurdering:
En klassisk historie om hemmeligheter som blir fortalt videre. Hovedpersonene er dyrefigurer. Helene er en katt og hemmeligheten var aldeles for stor for en liten katt. Mona er en hare, Sigurd en ape, Jonas en skilpadde, Mathias en hund og Lene en sjiraff.

Illustrasjonene er utført i enkel strek og holdt i duse varme farger. De er fortellende og en tenker ikke så mye på at det er dyrefigurer.

Som leser blir vi ikke hemmeligheten fortalt med ord men vist i en illustrasjon på siste side.  Mona er forelsket i Sigurd.

Enkel og søt historie for barn i førskolealder.

Marit Håland, Mandal bibliotek

Revolvergutten

Av Arne Svingen
Gyldendal Barn og Ungdom 2014
Bokmål, 201 sider


Hovedinnhold:
Hovedpersonen heter Robin Hood Evensen (sic) og vokser opp i en kriminell familie. Jeg husker ikke i forbifarten om det ble nevnt hvor gammel han var, men han er nok et sted mellom 10 og 13 tipper jeg. Robin venter på at faren skal komme hjem fra et lenger fengselsopphold, bare for å finne ut at det gjør noen skumle russere også. Den konflikten, og Robins vennskap med klassekameraten sin, Martin, er de to tingene som driver handlingen fremover. Så på den ene siden er fortellingen preget av dramatisk og actionfylt krim og på den andre siden er det en barnlig oppvekstskildring av et vennskap i en noe uvanlig setting. At Robin skal lære opp Martin til å bli en ordentlig kriminell er jo ikke akkurat den vanligste fritidssysselen til to kompiser heller.

Språk:
Tydelig og enkelt. Få fremmedord. Jeg-forteller. Noen få språklige bilder, som fungerer bra («Vi sitter i verdens farligste karusell», «Panna er et fossefall av svette»). Mye dialog og fokus på handling.

Emne:
Kriminalitet. Mennesket bak kriminelle handlinger. Omsorgsvikt.

Passer for:
Gutter som er jevngamle med hovedpersonen i boka, og som trenger/vil ha ei veldig lettlest og fartsfylt bok som ikke krever noe særlig av deg.

Vurdering:
«Revolvergutten» er først og fremst ei rendyrket barnebok for de på mellomtrinnet. Med det mener jeg at her er ingen tydelig dobbeltstemme som gjør at det er noe å hente for en voksenleser (bortsett fra temaene). Egentlig føltes det ut som å lese krimversjonen av «Ei pingles dagbok» minus illustrasjonene. Robin er en særdeles naiv og blåøyd gutt, og jeg stusset i grunn på hvordan det kan ha seg med tanke på oppveksten hans. Kanskje er det naturlig å reagere og tenke som han gjør, men innimellom blir bare tankene og refleksjonene hans bare ufrivillig morsomme (men det har kanskje vært tanken til forfatteren?).

Dette er ei bok for en noenlunde uerfaren leser som ikke har lest så veldig mange bøker. Boka er actionfylt og spekket med dramatiske sekvenser. Samhandlingen mellom Martin og Robin drar tempoet ned her og der, men stort sett er det heseblesende kjør fra a til å.

Rune, Farsund bibliotek

Oliver

Av Birgitta Sif, oversatt av Finn Valgermo
Fortellerforlaget  2014
Bokmål



Boken om Oliver forteller historien om en gutt som er annerledes. Han vil helst være for seg selv og leker med dyrene sine som er noen hånd-dukker. Han har en livlig fantasi og vil helst være på eventyr i sin leke-verden.

En dag som han spiller tennis for seg selv slår han veldig langt og ballen triller helt over til et hus der det også er ei jente som står å spiller tennis for seg selv. Hun vil gjerne være med og leke samme som ham.


Boken er anbefalt av Amnesty International fordi den minner oss om at alle er født frie og like. Den handler om å være annerledes, at det er ok å være annerledes og om vennskap.

Boka har fantasifulle og detaljerte tegninger. Språket er enkelt med en eller to setninger på hver side. Dette er en billedbok som passer fra 3-6 år. Den er nominert til Nordisk Rårds barnebokpris.

Åse Katalin Macsali, Kristiansand folkebibliotek

Portvokterne

Av Martin Fyrileiv
Illustrert av Andreas Fyrileiv
Schipsted 2014
Bokmål


Første bok i en forventet trilogi. Serien heter Bergtatt.

HANDLING:
Hovedperson Einar har det ikke så greit på skolen. Blir mobbet, men møter Tuva som blir venn og etter hvert en medsammensvoren. Far til Einar forsvinner støtt og stadig under påskudd av at han må jobbe. En dag blir den gamle nabodamen funnet myrdet. Det ser ut som et rovdyr har drept henne..

I kjelleren i huset til damen finner de en merkelig bok med runer. De oppdager også en skjult portal. Det blir begynnelsen på en spennende, fantasifull og dramatisk reise til et rike befolket av dverger og troll av ymse slag. En verden i Jotunheimen, hvor både moral og mot blir satt på prøve og Einar skal oppdage sannheten om seg selv.

SPRÅK:
Ikke stor litteratur, men effektivt fortalt. Historien flyter godt og action skrus voldsomt opp mot slutten.

Dette er klassisk fantasy som møter norrøn mytologi. Sigbjørn Mostue var vel første mann ut med dette konseptet i Norge ( Gravbøygen våkner ) og Fyrileiv klarer seg godt sammenlignet med ham.
Det er spennende,skummelt og tradisjonen tro, litt morsomt.

God cliffhanger  i epilogen.

Et ypperlig valg for gutt eller jente som vil prøve seg på sin første fantasybok.
Illustrasjonene må også nevnes . De fungerer fint i forhold til tekst.
Passer for 10 til 13 åringer.

Petter Røren, Lyngdal Bibliotek

Herr Kristoffs arv

Av Chris Columbus og Ned Vizzini.
Cappelen Damm 2014
Boken er oversatt til bokmål av Halvor Kristiansen


Hovedinnhold:
Boken handler om søsknene Walker: Cordelia (15 år), Brendan (12 år), og Eleanor (8 år), som flytter inn sammen med foreldrene i det gamle Kristoffhuset, et hus bygd på påler på stranden.

Barnas første møte med huset blir en skummel affære for Brendan. Han ser en skikkelse i hagen som sier: ”Dere hører ikke hjemme her” (s. 32). Familien får snart møte denne skikkelsen, herr Kristoffs datter, som omtales som Vindheksa. Vindheksa er svært gammel og har magiske evner. Hun skader familien, og barna blir foreldreløse.

Huset er forhekset, og blir plutselig forflyttet til en stor skog. Snart dukker det opp ulike figurer, blant annet krigere og en pilot som heter Will. Felles for disse er at de er skikkelser i romaner som herr Kristoff har skrevet. Han var nemlig en forfatter, med sans for svart magi.

Cordelia, Brendan og Eleanor skjønner at de er fanget i en bok av denne mannen. Will blir barnas venn, som redder dem fra krigerne. Men snart dukker Vindheksa opp igjen. Like skummel denne gangen. Hun viser dem et hologram med et øye og to halvmåner utenpå: Boken om undergang og begjær. Hun vil at barna skal hjelpe henne med å finne boken som faren hennes har kastet en forbannelse over. Hvis ikke, skal de bli tilintetgjort. For å få tak i boken, må de følge sin egoisme og nytelsessyke. Boken dukker opp ulike steder, men ungene blir skremt av den, og tør ikke åpne den.

En koloss av en skikkelse, ”Kjempe-Jagger”, holder huset og slipper det. Plutselig flyter huset  på sjøen. Ungene finner en hemmelig gang og oppdager skjelett som blir levende. De blir overrumplet av sjørøvere fra et sjørøverskip, og det blir kamp. Snart er ungene i skipet, med Will som kaptein. De ankommer byen Tinz og blir der tatt til fange. Will blir drept, og en stor kamp utspiller seg. Vindheksa blir bekjempet. Eleanor får tak i den magiske boken og legger en ønskelapp i den. Med ett er søsknene tilbake til et normalt liv igjen, sammen med foreldrene og Will.

I epilogen fortelles det at Denver Kristoff planlegger neste trekk.

Språk
Språket i boken er levende og variert. Det er mange dialoger som er med på å beskrive hovedpersonene i boken. Det er også en del humor i dialogene.

Emne
Dette er en fantasy-bok, med hva det innebærer av overnaturlige krefter, dramatikk og skumle skikkelser. Vennskapet mellom søsknene Walker står sentralt. Barna bindes sterkere sammen som følge av alt de må gjennomgå, og de utvikler seg til å bli modigere, alle tre.

Vurdering
Boken passer for de som er 10 år og oppover. Den er på over 400 sider, så den passer best for en god leser.

”Herr Kristoffs arv” er en spennende og dramatisk fortelling fra begynnelse til slutt. Den er fengene og godt skrevet. Etter min mening er den litt langtrukken, og det blir i overkant mange kamper mot siste halvdel av boken. Illustrasjonene i boken underbygger ikke innholdet så godt som de kunne ha gjort. Men dette er absolutt en bok jeg tror mange vil ha glede av.

Kristin Merete M. Vikse, Lyngdal bibliotek

Førstemamma på mars

Tekst : Gyrid Axe Øvsteng
Illustratør : Per Magnar Møkleby
Samlaget 2013


Dette er en familiesituasjon der mor er alvorlig syk og ligger på sykehus. Far i huset takler ikke dette, noe som skaper en stor avstand mellom far og datter. Faren klarer ikke å trøste datteren, han har nok med sin egen sorg.

Den lille engstelige jenta har en helt spesiell måte å takle dette på.  Hun finner opp mange svar på hvor mor har blitt av.  Mor er jo aldri syk så hun er sikkert bare på jobb, eller kanskje ute og handler, eller i hagen, hvis hun ikke har dratt til Mars.

 Mamma er veldig opptatt av Mars. Hun har et eget rom hvor det står en stor stjernekikkert og der ser hun på stjernene og spesielt Mars, derav tittelen på boka.  Pappa sier at ingen har vært på Mars så mamma kan ikke være der, men et sted må jo  mamma være.                                                      
Vurdering
Dette er en bok som jeg synes først og fremst bør leses av voksne for barn. Det er et emne som for et barn kan være skummelt og jeg tror ikke et barn vil skjønne tematikken bare ved å lese boka selv. Det er en god bok med rom for spørsmål, pauser, peking og forklaring.

Boken er på en måte bygd opp som en tegneserie med uttrykksfulle og til tider dramatiske bilder.  Når barnet skjønner at mamma ikke er der hun innbilte seg, blir det tegnet som et stort «POFF».  Følelser som sorg og sinne, blir tegnet med store bokstaver, sterke farger og dramatiske bilder.

Jorunn Bentsen, Lyngdal Bibliotek

Under senga

Av Line Renslebråten
Gresvik Forlag, 2014
Bokmål

Boka handler om 8 år gamle Petronella Svendsen som bor i et lite rødt hus med mor og far.  Det er et fargerikt hjem med sjirafftapet og hjemmesydde sofaputer i alle mulige farger. De har en hengekøye som henger under taket i stua.  Mor spiller trompet, syr klær til Petronella og bader naken med venninner om vinteren. Petronella liker seg mye bedre hjemme enn på skolen.  På skolen er nemlig stolene harde og veggene grå.

Jentene i sjette klasse erter henne for hjemmesydde klær og for at mor nakenbader.  Men Petronella er mer bekymret over at det faktisk bor et monster under senga – det kan hun ikke fortelle til noen voksne, det vil de nok ikke tro på.  Hun får ikke sove om natta fordi hun hører små skrape- og slurpelyder.  Og så kommer det en ekkel lukt som må være monsterfis.  Hun er redd og vet ikke engang om hun tør å strekke armen ut etter vannglasset når hun blir tørst om natten.  En natt blir hun sint av å ikke få sove.  Hun tar tak i halen på monsteret og trekker det frem.  Hun er rasende, hun er lei av dette og sier hun ikke er redd for han lenger.  Så ber hun monsteret finne et nytt sted å sove.  Hun vil ikke ha han under sin seng.

Da viser det seg at monsteret har en tynn pipestemme, han stammer, gråter og sier at alle de andre monstrene er så flinke, store og skumle og de har jagd han bort.  Så hvor skal han nå gjøre av seg?
Petronella synes synd på monsteret, Calle, og trøster ham som mamma trøster henne.  Hun lurer veldig på hvorfor han bor under hennes seng.  Det er fordi hun har de beste hybelkaninene, og noen gode knasende edderkopper.  Han har prøvd forskjellige hus, men alle menneskene har støvsugd for mye. Petronella skjønner at Calle ikke har hatt det så lett og forteller om seg selv.  Da sier Calle at han kan skremme jentene i sjette.  Så når Petronella møter jentene på skolen, og de begynner å erte henne, kommer Calle frem og brøler mot jentene. «Fortsetter dere med å plage Petronella kommer jeg og spiser dere! (Og akkurat da stammer han ikke).

Jentene vil nok ikke erte mer, og de vil kanskje ikke fortelle om noe monster heller, siden ingen vil tro på det. Da Petronella har lagt seg den kvelden, er Calle på rommet. Plutselig kommer et annet kjempestort og stygt monster i form av en røyksky.  Han skal hente Calle hjem siden han har bestått skremmetesten.  Calle blir glad og tror nesten ikke det han hører, men er litt lei seg også.  Han lover å hjelpe Petronella når hun trenger det.   Hun må bare hviske navnet to ganger gjennom nøkkelhullet, så skal han komme.  Så forsvinner begge monstrene i en røyksky - like fort som de dukket opp.

Vurdering:
Dette er en litt annerledes monsterbok.  Jeg tenker at den kan leses som en bildebok om monstre der noen barn kjenner seg igjen i redselen for mørket, samtidig så finner vi en dobbel fortellerstemme her.   Monsteret kan være symbol på klumpen Petronella har i magen når hun skal på skolen.  Hun ligger våken om natta og kjenner på dette og gruer til skoledagen.  Det at hun tar et oppgjør med monsteret, viser at hun selv vil gjøre noe med problemet.  Hun manner seg opp til å stå i mot ertingen.  Denne kan derfor også brukes som en samtalebok om redsel.

Boka er skrevet med humor.  Tegningene i gråtoner er inspirert av Thore Hansen og de er morsomme og gir liv til teksten.  Det eneste som er av farger er de gule monsterøynene og mors grønne briller.

Dette er en fortelling om å være redd, vennskap tross ulikheter og om å ha mot og tro på seg selv. Og selvfølgelig om monstre.

Passer for barn ca. 5-8 år.

Tone Valand, Audnedal folkebibliotek

Trollskallen

Av Alexander Løken
Cappelen Damm 2014
Bokmål
Sjanger: Fantasy



Vi er i Kristiania våren 1887. Edvard Frost er 14 år gammel og jobber som løpegutt for kjøpmenn i byen. Han er barnehjemsbarn og sannsynligvis foreldreløs. Det antydes at barnehjemmet er grobunn for kriminelle guttegjenger, men Edvard velger å holde sin sti rein. Med sitt strie mørkegrå hår blir han lagt merke til. Han blir regnet som pålitelig, og det er vel derfor han får et spesielt og meget hemmelig oppdrag: En pakke skal leveres til historieprofessor Rüdiger Wolf, ekspert på myter og overtro. I pakken er et sølvskrin, en «Sjelefanger» som professoren må ha for å jage en poltergeist som holder på å ta livet av ham. Skrinet blir også viktig for bokas videre handling.

Samme kveld får professoren et oppdrag: Sammen med en Frederik Lazarus blir Wolf sendt ut på en ekspedisjon til Østerdalen der det er funnet en diger hodeskalle, trolig fra et troll. Edvard blir med som professorens assistent. Oppdragsgiveren er den styrtrike og meget spesielle Lucian Leopold Mink, best kjent som Samleren. Oppdraget: Få bekreftet at det er en trollskalle og helst finne et levende troll. Som assistent får Edvard den ærefulle oppgaven å bære skrinet med trollskallen i.

Ekspedisjonen blir langt fra ufarlig. Lokale folk må vise vei og ikke alle er like begeistret for dette. Datter til han som fant skallen heter Alma, og hun blir en viktig brikke i den lange og omstendelige jakten på troll.
Finner de troll? Ja, det gjør de så absolutt. Underjordiske vesener som vi kjenner fra norrøn mytologi og eventyrene dukker også opp. Det blir spennende, dramatisk og ganske underholdende.

Emner: Norrøn mytologi, troll, norsk natur, overtro.

Boka er spennende, men det er mye å forholde seg til. Det krever en god leser, og jeg ser som en forhåpentligvis våken leser en del «huller» i fortellingen. Men jeg kjente lukten av våt og fuktig skog og så for meg ville fjell og bratte daler. Det skal forfatteren ha. Jeg får ikke helt tak på personene og kunne særlig tenke meg å bli mer kjent med Edvard.

For gode lesere fra 11-12 år og oppover.

Hanne Dahll-Larssøn, Kristiansand folkebibliotek

Glassbarna

Av Kristina Olsson
Cappelen 2013
Bokmål


Bille er 12 år og bor sammen med mamma, Ebba i Kristianstad. Faren til Bille er nettopp død og mamma ønsker å begynne på nytt og vil at hun og Bille skal flytte. Mamma finner ett gammelt hus i Åhus som hun synes er perfekt, men Bille er ikke enig. Hun føler noe ikke stemmer allerede i møtet med megleren som virker usikker og stresset. Og når hele huset gir inntrykk av å ha blitt forlatt i hui og hast, begynner Bille å føle en snikende uhygge. Det blir ikke mindre skummelt når takpendelen helt plutselig begynner å svinge og det dukker opp noe små håndavtrykk i støvet på ett bord. Og det er bare begynnelsen.

Ella forsøker å snakke med mamma om alle de uforklarlige tingene, men hun bare fnyser av Bille og tror bare hun prøver å sabotere hele ideen om å flytte. I Åhus blir Bille etter hvert kjent med Alladin, og sammen med venninnen sin Simona, prøver disse tre å undersøke husets historie. Men det er som om noe eller noen ikke vil at de verken skal bo der, eller finne ut hvilke hemmeligheter det skuler. At det har hendt noe grusomt, det er de sikre på, for den gamle nabokona Ella, vet tydeligvis mer enn det hun vil fortelle. De skumle hendelsen blir bare enda skumlere og enda mer truende, og Billie er overbevist om at noen snart kommer til å bli skadet visst de ikke flytter. Så blir mamma syk, og Bille er redd for at det kanskje er for sent…

Glassbarna er en klassisk spøkelseshistorie. Boka er spennende og har ett godt driv. Den er lettlest og har stor skrift.

Boka passer fra 9 – 12 år.

Boka vant den prestisjefulle Barnens Romanpris i 2013 og flere anmeldelser sammenlikner forfatteren med Maria Gripe.

Jann icke Usterud, Vennesla bibliotek

Istimen

Av Helle Cecilie Natholmen
LIV forlag, 2014.
Bokmål


Resymé: Istimen foregår gjennom en natt i nåtid. En familie på tre reiser til mormor på en øy i havgapet. Det er storm ute og det nærmer seg vinter. Mor leser høyt fra boka "Istimen" som har mange, svært mange paralleller til den øya de har kommet til.

Istimen er tiden mellom høst og vinter – før isen fryser. Da står tiden stille og en tidsreise mellom to parallelle verdener er mulig. Bokas hovedperson Marja foretar denne reisen tidlig i boka og møter personer som har forsvunnet fra øya tidligere. Personer, gjerne slektninger, som man tror har forsvunnet på havet.

Marja oppdager nede på Gloøya at hun har overnaturlige krefter. Hun møter Jonas og Peter som forteller henne om livet på øya under havet. Her lærer hun å bruke kreftene sine og de kan brukes mot det onde. Mot skyggene, ridderne og den onde Simon – som kanskje ikke bare er ond likevel?

Istimen veksler mellom høytlesing og dramaet nede på Gloøya. Marja blir fortalt at hun kanskje er den nye vokteren som kan redde de gode fra de onde. Handlingen driver frem og tilbake for å lese Sunnivas bok som kan gi dem løsningen på hvordan de kan reddes og kanskje komme tilbake til den virkelige verden.

Mia som blir lest høyt for av både mor og mormor aner at det er en sammenheng mellom virkelighet og historien om Istimen. Hun forstår etter hvert at både mor og mormor vet noe om Istimens hemmelighet og om personene på Gloøya. Hun får aldri svar når hun spør.

Språk:
Boka har et relativt enkelt språk. Paralle handlinger er angitt med kursiv og vanlig skrift for å skille.  Mye dialog , men en del språkvask og korrektur hadde løftet boka noe.    

Emne:
Spenning - Fantastisk

Alder:
12-15

Vurdering:
Boka er flere steder ullen og uklar i både handling og framdrift. Mange spørsmål tanker dukker opp i hodet til hovedpersonen Marja som vi ikke får noen gode svar på. Samtidig er den intens og spennende.  Barn og unge som drømmer om en annen virkelighet, en parallell verden vil helt sikkert kjenne seg igjen i denne boka.

Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Blå er den varmeste fargen

Av Julie Maroh
Oversettelse: Christina Revold
(Originalens tittel Le bleu est une couleur chaude)
Tekst og illustrasjon:
Minuskel © 2013
Bokmål
Tegneserieroman
Utgitt med støtte fra organisasjonen Fritt Ord.


Hovedinnhold:
«Min elskede når du leser disse ordene er jeg ikke her lenger».
Når fortellingen starter er Emma på vei hjem til kjæresten, Clémentines, foreldre. Hun skal arve det mest verdifulle Clémentine noen gang eide – dagbøkene hennes.

Oktober 1994: Clémentine er ei helt vanlig tenåringsjente på 15 år. Hun går på videregående, henger med vennene sine, og går på date med gutter. En dag hun skal møte en gutt som heter Thomas på Grand Place, får hun øyekontakt med ei jente med blått hår. Hun blir sammen med Thomas, men hun klarer ikke å ha et seksuelt forhold med ham.

Etterhvert blir det slutt med Thomas, og Clémentine drømmer gang på gang om å gjøre «unaturlige» ting med jenta med det blå håret. Noen måneder seinere da ei venninne kysser henne, blir Clémentine så glad for at noen andre kjenner på de samme følelsene som henne, men hun har misforstått hva kysset betyr. Hun blir flau når hun skjønner sannheten, og vil bare være for seg selv.

Clémentine har en homofil kamerat som heter Valentin, og sommeren 1996 tar han henne med på en homsebar. Der møter hun endelig jenta med det blå håret igjen. Jenta heter Emma, og de to blir gode venner. De snakker daglig på telefonen og treffer hverandre så ofte de kan. Clémentine strever med å godta det hun føler for Emma. Hun har lyst på henne, men skamfølelsen griper tak i henne og hun hater seg selv. Til slutt klarer ikke Clémentine å holde følelsene for seg selv lenger, og forholdet mellom de to jentene utvikler seg til et turbulent og hemmelig kjærlighetsforhold.

I flere måneder er jentene lykkelige og har det godt sammen, men Clémentine begynner å streve med at Emma har en kjæreste, Sabine, som hun ikke er klar for å gjøre det slutt med. De har begge to løyet så mye de siste månedene, og Clémentine vil være sammen med Emma på ordentlig nå, men når Emma endelig gjør det slutt med Sabine blir Clémentine redd og trekker seg unna.
To måneder etter jentene så hverandre sist sitter Emma utenfor Clémentines hus. Hun er desperat og fortvilet. De to blir sammen igjen, men når Clémentines foreldre finner ut av jentene er kjærester vil de ikke ha noe med dem å gjøre.

November 2008: Clémentine og Emma har levd sammen i 11 år, men Clémentine har ikke hatt fred i sjelen siden dagen hun ble kastet ut og faren hennes sa at hun ikke var datteren hans lenger. Hun forteller Emma at hun har vært utro med en mann, og Emma kaster henne ut. Når de to kvinnene endelig finner tilbake til hverandre, viser det seg at Clémentine er syk. Hun har misbrukt piller og hjertet svikter. Hun skriver sitt siste dagbokinnlegg til Emma der hun forteller at det hun vil ta med seg er de gode minnene fra årene de har hatt sammen. Hun bønnfaller Emma om å leve. «Den kjærligheten vi delte lever videre hinsides døden:»

Språk:
Språket varierer mellom snakkebobler og firkanter med utdrag fra Clémentines dagbok. I snakkeboblene er språket stort sett enkelt og rett fram. På meg virker det troverdig med tanke på hvordan man snakker med hverandre. Språket i utdragene fra Clémentines dagbok er mer poetisk og fullt av følelsene og tankene hun strever med.

Illustrasjoner:
Ettersom dette er en tegneserieroman blir historien fortalt like mye ved hjelp av bilde som tekst. Bildene er vakre og såre. Julie Maroh formidler gjennom bildene en sterk historie full av følelser. Som leser kan man kjenne på kroppen alle de følelsene karakterene har: sinnet, frykten, sorgen og lidenskapen. Fargene er duse. Brunt, grått og beige. Den eneste andre fargen i boka er blått, mange ulike nyanser av blått, fordi alle Clémentines minner etter at hun møtte Emma har blitt farget blå.

Emne:
Kjærlighet og seksualitet. Oppvekst. Selvbilde og selvaksept. Fordommer.

Aldersgruppe:
Passer for jenter fra 15 år og oppover, og for alle voksne som ønsker å lese en sterk fortelling om kjærlighet.

Vurdering:
Denne tegneserieromanen handler om hvor vanskelig det kan være å godta seg selv, særlig når dine nærmeste ikke gjør det, og om hvor vondt det er å føle seg annerledes. Fortellingen sier mye om hvor mange fordommer som fortsatt finnes om homofili og homofile kjærlighetsforhold. Det er en sterk, vakker og sår leseopplevelse.

Miriam Danielsen, Lyngdal bibliotek

Sammen skal vi holde himmelen

av Ellen Fjestad Schibsted
Schibsted 2012
Bokmål


Hovedinnhold:
En motorsykkelulykke er begynnelsen på det hele. Møtet mellom Gard og Luka. Han er 19 år, har blå øyne, kjører motorsykkel og er trommis. Hun er 17 år, sortkledd, miljøaktivist og kunstner.
De føler seg begge utenfor samfunnet og kjenner seg igjen i hverandre. Ingen av dem drømmer om å bli gamle, tvert i mot føler de seg utslitt allerede. Det blir en hjerterå kjærlighetsfortelling.

Emne: Kjærlighet

Språk: Malerisk og poetisk. Veldig godt skrevet.

Vurdering:
Jeg liker måten boken er skrevet på, måten fortellingen stiger frem, som en godt skrevet symfoni. Spesielt liker jeg forfatterens innsikt i karakterenes følelser og personlighet. Boken stiller spørsmål ved leserens verdisyn, og det er flere steder jeg blir sittende å tenke over egne verdier. Fortellingen har god fremdrift og jeg er med hele veien, selv om det er noen av valgene deres jeg ikke kan være enig i.

Forfatteren vant Schibsteds manuskonkurranse for barn og ungdom med denne boken, og det kan jeg godt forstå. Jeg stiller meg derimot litt uforstående til at dette skal bli en trilogi ettersom historien føles avsluttet.

Jeg tenker boken vil passe til ungdom fra 15 og oppover. Kanskje særlig til leserne av "Store følelser" (Green m.fl.)

Beate Bjørklund, Søgne bibliotek

Malstrøm

Av Caterina Cattaneo

Gyldendal Forlag 2014.

Bokmål

Vi møter Live, en ung jente akkurat ferdig med videregående. Lei av alt, utfrysingen, mobbingen, den triste tilværelsen hjemme etter det som skjedde hennes søster Monica, bestemmer hun seg for å reise på Interrail. Hun skal ut i Europa, men det foreldrene ikke vet er at hun planlegger å holde seg borte..

Live kommer seg endelig ut og setter seg på toget hun skal ta til Gøteborg, og så videre til København, men så møter hun Robert. Han er sjarmerende og pen, og hun liker ham med en gang. De slår an tonen såpass mye at når Robert vennlig informerer henne at hun ikke er på toget til København, men på toget til Trondheim…, bestemmer Live seg for å bli med videre uansett.

Vel fremme i Trondheim har Live og Robert blitt godt kjente med hverandre på toget. De har begge funnet ut at de er glade i å dykke, Robert jobber til og med i en dykkebutikk. Han inviterer henne til å bo hjemme hos han, og til å bli med han på et vrakdykk i en fjord utenfor Trondheim.

De låner bilen til Roberts sjef, da det er lettere å låne den, enn bilen de egentlig skulle låne, slik at de slipper å flytte det tunge utstyret. Men da de tar seg en pause på et rastestopp, så oppdager Live noe i en gul bag bak i bilen.., et håndvåpen, og sammenrullede eurosedler- hva betyr dette?

Språk:

Språket er lettlest og ungdommelig, muligens litt for «ungdommelig». Følte forfatteren prøvde litt hardt å få det til å høres mest mulig ungdommelig ut med litt banning lett spredd i boken.

Passer for:

Ungdommer som liker en lett historie med mange elementer, kjærlighet, dykking, drama og en god dose spenning. Vil anbefale 15 år og oppover, kanskje 16 år og opp, da det er litt banning og noen semi-eksplisitte sex scener beskrevet i boken.

Emne:

Kjærlighet- Dykking- Spenning- Skatter

Vurdering:

Delvis kjærlighetshistorie, delvis spenningshistorie med høyt tempo, denne boken var et blandet drops. Den var lettlest og engasjerende, Live er en interessant karakter, og vi blir godt kjent med hennes tanker og følelser. Selv om vi ikke blir like godt kjent med Robert, da vi ser historien helt fra Lives side, synes jeg han var en fascinerende og sympatisk karakter. Han og Live har noen gode samtaler om forskjellige emner i løpet av boken, som får en dybde ved seg på slutten av boken.

Noen blir kanskje skuffet over sjangerskiftet midt i boken, men jeg likte den nokså godt og synes det var en god måte å få litt mer fart i boka på. En midt -på –treet bok for de som liker litt av hvert.

Tina Øyna, Tangen VGS.

Familiehemmeligheter

av Isol
Oversatt av Kari Risvik
Gyldendal 2014

Hovedpersonen, som er ei lita jente, oppdager en morgen at mamma egentlig er et pinnsvin. Hun forstår at mamma bruker mye tid og mange hjelpemidler for å se ut som den vanlige mammaen. Den fryktelige oppdagelsen gjør henne urolig for om hun kan bli et pinnsvin snart, siden håret hennes også er litt bustete om morgen.

Dette er en alvorlig hemmelighet som hun ikke kan dele med noen. Hun kan i hvert fall ikke snakke med venninnen Elisa, som har en mamma med veldig fine krøller.

Når hun skal på overnatting hos Elisa står hun veldig tidlig opp å stelle håret sitt slik at Elisa ikke skal forstå hva som holder på å skje. Men det er da hun oppdager det; at mammaen til Elisa egentlig er en bjørn om morgenen.

Språk: Korte setninger og lite tekst, 2-3 setninger pr. side. Setningene er likevel innholdsrike i samspill med illustrasjonene. Tekst og illustrasjon er viktige for å forstå hele innholdet i boka. Illustrasjonene er enkle strektegninger som er fargelagt i gult, blått og rødt.

Emne: Å føle seg annerledes

Alder: En billedbok som passer for alle, men retter seg først og fremst til førskolebarn.

Vurdering: En morsom og fin bok der både små og store kan kjenne seg igjen. Barn vil oppdage at alle familier i grunnen er ganske like og at de fleste er bustete på håret om morgenen. De fleste familier har likevel noe som er skjult for omverdenen. Det samsvarer ikke med den fasaden familien ønsker å vise fram. Barn er også opptatt av fasade, men de forstår ikke alltid sammenhengene. De ser sin egen og andres familie gjennom ”nøkkelhullet” og de oppdager bare bruddstykker av sannheten.

Boken kan brukes til tema/debatt i skolen både på barne- og ungdomstrinnet. Den kan også brukes som ”døråpner” for flere typer familiehemmeligheter.

Hilde Irene Tveit ved Kristiansand folkebibliotek