søndag 23. november 2014

I dag er den siste dagen i resten av ditt liv

Av Ulli Lust
No Comprendo Press, 2011
Bokmål, oversatt fra tysk av Ute Neumann
Originaltittel: «Heute ist der letze Tag vom Rest deines Lebens»

Innhold
I denne selvbiografiske tegneserien møter vi 17-årige Ulli. Ulli er blitt pønker og bor sammen med venner i pønkemiljøet i Wien. Foreldrene vil at hun skal flytte tilbake hjem, og begynne på skole, men Ulli er ikke interessert i dette. Hun vil oppleve nye ting!  Hun og venninnen hennes Edi bestemmer seg for at de er lystne på å oppleve Italia, og bestemmer seg for å snike over grensa.

Der reiser de gjennom Italia på et ganske magert budsjett, og Ulli opplever både mange positive og negative ting om det å reise som en ung jente med lite erfaring. Tigging, vennskap, seksuelle opplevelser og misbruk, samt mafiakjennskap og Ullis første (og siste) opplevelse med narkotika, er bare noe av det Ulli deler med oss lesere.

Språk:
Boken er solid oversatt, og språket er enkelt og lettfattelig å forstå. Oversettelsen flyter bra. Teksten er delt opp i Ullis tankebokser, og dialogbobler, som funker fint.

Emne: Ungdomstid, reiseskildringer, seksuelt misbruk, narkotika

Boken passer for:
Denne boken ville jeg anbefalt til 15-16 åringer som gjerne vil lese tegneserier om forskjellige opplevelser man har som en ungdom. Vil nok ikke gå lengre ned enn det, da det er ganske eksplisitte temaer som blir tatt opp, prostitusjon, sex generelt, en del banning og narkotikabruk.

Vurdering:
Dette er en humoristisk, varm, men også ærlig og ikke-dømmende bok om en jentes reiseopplevelser tatt fra en liten periode av livet hennes. Tegneserien er tegnet på en relativt minimalistisk måte, men med svært ekspressive tegninger, spesielt når Ullis følelsesliv blir skildret i boken. Det er også god bruk av språklige bilder, spesielt rundt seksuell trakassering, som er et viktig tema som blir skildret i boken. Det er heller ikke mye farger i boken, en dus grønnfarge, sort og hvitt er den gjennomgående fargepaletten som brukes, hvilket gir tegningene en til dels grumsete effekt, hvilket passer med pønkermentaliteten Ulli er i på det tidspunktet av livet hennes. Fargebruken er også brukt til stor effekt, rundt skildringene av Ullis angst etter å ha blitt voldtatt i et båthus. Alt i alt er det en sterk leseropplevelse om en ung jentes fysisk og mentale reise.

Tina Øyna, Tangen vgs

Det er min tur nå

av Renate Nedregård
Cappelen Damm, 2014.
Bokmål.

Innhold:  Melissa, 16 år, bosatt i bydelen "Hølet" i Bergen bor sammen med sin mor og søster Sara, og går i 10. klasse. Hun er drittlei av skolen og elsker å feste og ha det moro. Hun og venninnen Camilla er guttegale så det holder. Forelsker seg i Marko og Zoran – og i handlingen er det mye forventninger om neste fest, neste gang, da blir det bra. Familien har dårlig råd og hun anser seg selv som en fattiglus. Boka starter med at Melissa hjelper mora si med å være stuepike på høyfjellshotellet på Hardangervidda et sted. Her treffer hun den kjekkeste gutten, rikmannssønnen Alexander, som hun avstandsforelsker seg i. Hun blir oppvartet og bedt med på besøke den nye, flotte hytta som familien hans har kjøpt. Turen dit går med helikopter og hun får oppleve en del ting som hun tidligere bare kunne drømme om.

Handlingen i boka går mye på hennes vekslende forelskelse i Zoran, som er av hennes stand, og drømmen om å treffe Alexander, som også bor i Bergen. Hun møter Alexander tilfeldig og blir bedt med på konsert og får privat opplæring i å spille tennis, og så blir det stille.  I mellomtiden fester hun en god del med Camilla og vennene hennes. Forholdet til Zoran går over – hun vil heller ha Alexander.  På skolen går det veldig dårlig, selv om hun fikk en 6-er i norsk – etter å ha skrevet en oppgave om "Victoria" av Hamsun. Denne boka blir Melissas favorittbok.  Mor til Alexander er litteraturprofessor og gir Melissa, under et kort besøk hjemme hos familien til Alexander, førsteutgaven av "Victoria" fra 1898. Forfatteren spiller en del på allegoriene fra denne boka – og bruker sitater derfra for å knytte historiene sammen.

"Og kjærligheten blev verdens opphav og verdens hersker, men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod".

Språket i boka er enkelt og flyter godt. Mye dialog som bærer handlingen fint framover, Språket virker naturlig og forfatteren kjenner nok ungdommens sjargong.

Boka handler om kjærlighet og forelskelse – og litt om skole og utdanning.

Alderstrinn boka passer for er vel 14-16 år.

Boka er lettlest og velskrevet. Her finnes ingen støtende partier og ingen veldig lettvinte løsninger. Boka har en åpen slutt som kan tyde på at det kan komme flere bøker fra Indregård om Melissa, nyforelsket 16 år.

Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Love, du liksom

av Unni Lindell
Illustratør : Lars Rudebjer
Aschehoug
Bokmål.

Handling :
Hovedpersonen Ella drar på ferie til Spania med mor, lillebror, farmor, stefar og stesøsteren Christina.
Første dag på stranden blir de kjent med 3 gutter, en norsk gutt Olav, som Ella så på flyet og synes var søt, og to spanske gutter, Xavier og Juan.

Fra da av handler det mye om kjærlighet. Både Ella og  Christina blir forelsket  i Olav,  og Xavier blir forelsket i Ella.   Dette kan det bli krangling  og misforståelse av , og det blir det.  Ella tar imot et smykke som Xavier gir henne og da er Christina  helt sikker på at Ella er kjæreste med både Olav og Xavier,

Ella og Christina blir uvenner og vil ikke dele rom. Men på barns vis går alt over og på flyreisen hjem skjer det noe som gjør slik at alt ble godt igjen, både for Ella og Christina.

Vurdering:
Dette er 6 boken i serien om Ella. De har alle temaet kjærester og kjærlighet.
Det står at boken passe for gutter og jenter mellom 6 og 10 år. Språket og lengden på boka tilsier nok det men på enkelte punkter synes jeg den er litt avansert når det kommer til «kjærlighetslivet» til barna.  Det er snakk om «varm pust på kinnet» « myke lepper» og «strandløver» for ikke å snakke om klining på flytoalettet.

Ellers er det en koselig og lettlest bok med fine tegninger i som jeg er sikker på er til stor glede for barn, kanskje ikke fra 6 år, men fra 8 år og oppover.

Jorunn Bentsen, Lyngdal bibliotek

Støv

av Rune Johan Andersson
Cappelen Damm, 2014
Bokmål

Dette er ei billedbok som tar for seg det vi ofte spør oss om, hvor kommer støvet fra?

Det er barnet som spør: -bestefar?

Og han prøver seg både på en vitenskapelig, og filosofisk forklaring. Han argumenterer så godt han kan, mot støv-tørking.

Til slutt kommer likevel mor med støvsugeren- og den gamle sier: Alt er fortapt! På tegningen detter han ned i støvhaugen.

Avslutningen: Ser deg i morgen. Kanskje. – kan virke litt dramatisk eller foruroligende. Hva menes her?

Synes språket ofte blir altfor vanskelig for aldersgruppen som jeg tenker boka er beregnet på, førskole/ småskole- trinn. F.eks.: Om universets balanse forrykkes, kan det få forferdelige konsekvenser.

Videre er også mange av tegningene skumle. Artig at han tegner inn hybelkaninene som ordentlige kaniner. Effektfullt at han vesler mellom blyanttegninger, og fargelagte.

Dette er ikke ei bok som hadde vært førstevalget ved høytlesning, men kan kanskje være fin for undrene skolebarn!

Ann-Cathrine Sagedal, Vennesla bibliotek

Leo får en liten onkel

Forfatter: Tiril Valeur
Tittel: Leo får en liten onkel
Forlag/år: Cappelen Damm 2014
Målform: Bokmål

Hovedinnhold:
Leo er 7 år. Han bor sammen med mamma, mormor og Arne. Arne er mormors nye kjærest. Leo elsker Arnes deilige pizza. Det gjør mormor også, hun blir tykkere og tykkere. Leo leker mye med kameratene Even og Ivar. De er så heldige å ha kule onkler. Det ønsker Leo seg også! Evens onkel har tøffe tatoveringer og kjører stor motorsykkel. Ivars onkel jobber på sirkus. Leos høyeste ønske, en onkel. Og tenk en dag sier mormor at han skal få en onkel. Leo blir overlykkelig! Jippi, han drømmer om fisketurer og flotte ting de skal gjøre sammen. En morgen blir det travelt. Mormor og Arne haster av sted til sykehuset. Snart er onkelen her. Men, da de kommer tilbake fra sykehuset, har de med en skrikende baby!! Hils på onkel Alf sier mormor. Er han ikke søt? Leo skjønner ingen ting. Det må ha skjedd en feil! Onkel Alf har ingen tatovering eller motorsykkel. Denne onkelen bare skriker, sover og bæsjer. For en kjedelig onkel! Men, de voksne synes det er stor stas, og ingen bryr seg om Leo. Onkel Alf vokser veldig fort, snart flytter han inn på Leos rom. Han skriker om natta og Leo får ikke sove. Leo vil prøve å bytte onkel Alf. Han vil ha en ny onkel. En stor onkel som virker. Det VIL Leo ha!

Språk: Enkelt, med korte og lette setninger.
Emne: Familie, vennskap og store ønsker
Alder/Boka passer for: Fra 5 – 9år. Serie: Min første leseløve.

Vurdering:
En flott bok både til høytlesning og for den som nettopp har knekket lesekoden.
Tiril Valeur har flotte illustrasjoner som passer utmerket til teksten i boka.

Lest av:
Reidun Høiland/Farsund bibliotek

Bare en dag

av Gayle Forman
Cappelen Damm 2014.
Bokmål

Hovedinnhold:
Allyson er 18, hun er den snille jenta som skal bli lege som sin far. Hun er ferdig med high school og skal begynne på college. I sommerferien skal hun og venninna Mel på rundreise i Europa. På nest siste stoppested for turen er de kommet til Stratford-upon-Avon i England.
I stedet for å se «Hamlet» på Swan Theatre, oppført av The Royal Shakespeare Company, drar Allyson og Mel for å se en spontan, utendørs framførelse av «Helligtrekongersaften». Den unge mannen som spiller Sebastian fortroller både Allyson og venninna.

Dagen etter tar Melanie og Allyson toget videre til London, hvor de skal være i to hele dager før de drar tilbake til U.S.A. Mens Mel prøver å få seg skjønnhetssøvn prøver Allyson å finne seg frokost, hvem andre møter hun i matvogna enn den fortrollende Willem, som spilte Sebastian kvelden før. De to kommer i prat og prater hele veien til London. Willem er nederlansk og skal omsider hjem etter å ha vært på reisefot med teatergruppa Guerilla-Will i to år. De snakker om rundreisen til Allyson og endelig føler hun at hun kan være ærlig. Selv om dette er en reise som Allyson gledet seg masse til og foreldrene har betalt masse penger for, føler Allyson at noe mangler. Turen til Paris blir avlyst p.g.a. streik. Det ble en tur til Budapest i stedet. Hun har ikke klart å nyte rundturen, også skulle hun gjerne ha vært i Paris. Willem foreslår at hun drar til Paris. Bare en dag. Han kan være hennes personlige guide. Allyson, eller Lulu, som Willem kaller henne, gjør for første gang noe vilt og spontant og blir med Willem til Paris. De har en helt spesiell dag sammen. En utradisjonell spennende dag. I løpet av denne dagen forelsker Allyson seg i Willem. De bestemmer seg for å overnatte i et okkupert hus og tilbringe nok en dag i Paris før Allyson er nødt til å dra tilbake til U.S.A. Om morgenen våkner Allyson alene. Willem er sporløst forsvunnet. Hun venter og venter, men han dukker ikke opp. Fortvilt klarer hun med masse hjelp å komme seg tilbake til London. Helt traumatisert fra opplevelsen drar hun tilbake til U.S.A. hvor legestudiene venter på henne.

Collegelivet viser seg å være tøffere enn Allyson noensinne hadde trodd. Hun mister kontakten med Mel, som går på skole i New York mens hun selv går på skole nærmere Boston. Hun klarer ikke å få nye venner. Hun klarer ikke å følge med i studiene og karakterene synker. Hun klarer ikke å leve opp til sine egne eller andres forventninger. Allyson klarer ikke å glemme Willem. Tenkt om det har hendt ham noe…hun er nødt til å dra til Paris!


Språk: Levende språk med fin flyt.  En lynkjapt franskkurs mot slutten. Diggbart!

Emne: Livet. Døden. Kjærligheten. Identitet. Reise. Vennskap. Familie. Jobb.

Alder boka passer for: Ungdommer fra 7. trinn og oppover. For gode lesere.

Vurdering: Noen ungdomsforfattere svikter meg aldri. Jeg VET med sikkerhet at de skriver noe som fenger, hver eneste gang! Gayle Forman er en av disse. Denne boka rommer så vanvittig mye. Den er nesten umulig å skrive om, fordi det er så mye man ikke kan ta med i beskrivelsene. Man må nesten bare lese den. Den er så fin. En nydelig blanding av «Fangirl» av Rainbow Rowell og «Looking for Alaska» av John Green + noe helt eget. Jeg faller pladask for Allyson og blir kanskje litt for glad i henne. Hun er sårbar, men tøff. Sjenert, men har et stort hjerte. Hun er redd, men samtidig den mest modige jeg kan tenke meg. Jeg må nesten avslutte nå, for jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha snakket om denne boka hele dagen.

Det bør forresten følge med en advarsel på denne boka. Ikke les denne uten å ha «Bare ett år» tilgjengelig. Jeg skal prøve å ikke spoile noe, men den slutten likte jeg ikke. I «Bare ett år» får vi historien får Willems ståsted. Jeg er simpelthen NØDT til å lese «Bare ett år», sånn at jeg kanskje kan få ro i sjela.

Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

The maze Rrunner . I dødens labyrint

av James Dashner
Oversatt av Cecilie Winger
Cappelen Damm 2014
Bokmål, 439 sider

Hovedinnhold:
Hovedpersonen heter Thomas og han har på mystisk hvis fått slettet deler av hukommelsen sin.
Han kommer til seg selv i en mørk heis, på vei mot hans nye liv. Han blir reddet ut av heisen av en gjeng som bor midt i en kolossal labyrint og sammen skal de forsøke å finne veien ut av den. Alle har en lignende historie å fortelle om hvordan de endte opp her, og alle er gutter i alderen 12-18 år. Noen har vært her i to år allerede og de har aldri klart å finne veien ut av labyrinten i løpet av den tiden.

Vanligvis kommer det en ny person – alltid en gutt –  en gang i måneden, men allerede dagen etter kommer det en ny person og denne gangen er det ei jente! Hun er halvdød og mumler noen uforståelige ting. Etter dette begynner det å skje ting som går på tvers av den rutinen til de som har vært der lengst. De begynner å mistenke at Thomas vet noe som de ikke vet og at det er en forbindelse mellom han og den nyankomne jenta. Thomas mistenker at de kanskje har rett, men han husker jo ikke!
Ellers er det en del mystiske ting som skjer her: Hvorfor flytter veggene i labyrinten på seg om natten? Hvorfor har akkurat Thomas og resten blitt plukket ut? Hvem er det som står bak? Hva er hensikten med hele labyrinten? Hvem har laget monstrene som vandrer rundt i labyrinten på nattestid? Og hva skjer egentlig med personene som går igjennom Forvandlingen?

Språk:
Omstendelig. Mye refleksjon og mange beskrivelser. Innimellom er det veldig forstyrrende at Thomas «alltid» skal tenke og reflektere over hver minste lille ting i dialog/samspill med andre. Det blir særlig påfallende i de sekvensene hvor det er dramatikk og tempo.

Noen ord om den norske oversettelsen:
Helt grusom. Faktisk noe av det verste jeg har vært borti. Jeg føler sjeldent behov for å lese bøker som er oversatt fra engelsk på engelsk, men etter de syv-åtte første kapitlene av den norske utgaven kastet jeg inn håndkleet. Jeg lånte med meg hjem boka på originalspråket og da falt mye på plass. Her har oversetter nesten bokstavelig talt oversatt ord for ord, uten å tilpasse innholdet til det norske språkets grammatikk.

Emne: Spenning, action, dystopi, mysterium

Alder og målgruppe:
Gutter og jenter som rådigger Dødslekene, Variantene, Divergent-serien, Gone-bøkene, andre dystopier etc...

Vurdering:
Boka er meget spennende og man «kjøper» plottet omtrent umiddelbart. Det har mye å gjøre med at Dashner opererer godt innenfor premissene og logikken han har laget for sitt univers. Litt småplukk er det dog: For det første er det litt vanskelig å tro at de har vært der i to hele år og ikke funnet ut av de tingene som Thomas finner ut av i løpet av... tja, kan det være fire-fem dager? Og for det andre har Dashner en tendens til å overfortelle. Særlig i dialogene, som ofte mister flyten fordi han må være sikker på at vi skjønner de tingene som andre lar stå mellom linjene.

Rune Stordahl, Farsund bibliotek

I morgen er alt mørkt

av Sigbjørn Mostue
Cappelen Damm 2014
Bokmål

Hovedinnhold: «Det er rart med disse små tingene. Du aner ikke hvor stor pris du setter på dem, før det er for sent.» Slik starter denne apokalyptiske romanen, der handlingen er lagt til en svært nær fremtid, kanskje allerede i morgen. Brage er som tenåringer flest, spiller fotball, bekymrer seg for tentamen, forelska i den pene jenta i klassen. Det fortsetter selv etter nyhetssendingene fra Japan om rasende horder med en unaturlig oppførsel, som senere viser seg å skyldes parasitten MTG. Det når jo ikke oss…

Etter hvert som de «forrykte» sprer seg over verden vokser panikken i Norge. Når smitten omsider kommer til Norge gjemmer folk seg på hytta, eller sperrer seg inne hjemme. Brages mor er lege og må på jobb, de andre spikrer igjen vindu og gjemmer seg hjemme. Hvordan smitten spres, og hvem den neste er som blir forrykt vet ingen.

Språk: Godt
Genre: Skrekk/Dystopi
Emne: Epidemi/Pandemi, Fremtidssamfunn, Apokalypse, Overlevelse.

Vurdering: Jeg er ikke spesielt begeistret for skrekk-sjangeren, men da siste side var lest syntes jeg dette var en god, drivende spennende historie. Boken gav meg assosiasjoner til Resident Evil og The Walking Dead (selv om boken er klar på at det ikke er zombier).

Begynnelsen var litt kjedelig, men hintet om hva som skulle komme. Og jeg følte snart med Brage i usikkerheten Norge rammes av etter hvert som MTG rykker frem over verden. Dette bygger på seg til en malstrøm av følelser, og jeg blir dratt med i alt. Jeg biter negler når Brage får nærkontakt med de forrykte. Jeg håper at alt skal gå bra med dem han bryr seg om, jeg lurer på om han kan få den uoppnåelige jenta og ved hver nær-døden-opplevelse lurer jeg på om det i det hele tatt er noen redning. Handlingen dro meg fremover og var umulig å legge fra seg, og jeg ble gledelig overrasket over en uventet vri eller to.

Anbefales!

Boken passer for ungdom fra ca. 14 år

Beate Bjørklund, Søgne bibliotek

Jeg må tisse! sier Nora

Av Irene Marienborg
Aschehoug/2014
 Målform: Bokmål

Hovedinnhold:
Nora må tisse, men syns det er skummelt å gå på do i barnehagen siden den lager lyder og er kald å sitte på. Kompisen Filip har en god ide for hvordan dobesøket kan bli mindre skummelt for Nora. Han finner bamser og musikk slik at doen blir mer hyggelig og baderinger så Nora kan sitte mykt.

Språk:
Enkle setninger til hvert oppslag. God å lese høyt og klare, fargerike tegninger.



Emne:
Pottetrening og vennskap

Alder:
For de som skal slutte med bleie og går i barnehage. 2-5 år.

Vurdering:
Fin bildebok som kan brukes for barn som skal slutte med bleie. Den passer også å bruke i forhold til vennskap og det å hjelpe andre.

Hilde Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Den gule døren

DEN GULE DØREN.
Av Mona Fossdal
juritzen jr. 2014, Oslo

Smussomslaget presenterer boken slik: «Hva i all verden kan Frankensteins monster, trollmannen Merlin og Alice fra Eventyrland ha til felles? Jo – de trenger alle din hjelp til å finne ting som har forsvunnet! Bli med på å lete etter Merlin sine solbriller, Dracula sine sokker, en ring, en gul dør og mye, mye mer…». 

Ja, hva i all verden?

Allerede på forsatsen settes tonen, gule striper gir assosiasjoner til gammel tapet, tittelbladet pyntet til fest med girlander og et grønt firfislelignende monster med en rosa ballong ønsker velkommen til boken. Og resten av boken er en fest, - den reneste oppdagelsesreise! 

De første sidene gir en introduksjon til billedboken. Forfatteren har latt seg inspirere av gamle, kjente barnebøker og monsterskikkelser. Hun presenterer temaene hun har brukt på side 2. Allerede på neste side finner vi den gule døren for første gang. Den står på gløtt og vi kan skimte blå himmel i dørsprekken, noen sommerfugler flyr omkring. Hvor kommer de fra, har de kommet ut av døren?

Den gule døren er «den gule tråden» i boka og gjemmes av forfatteren på mange oppfinnsomme måter. Når vi blar om, ser vi portrettgalleriet av alle karakterene vi møter i boken. Hver av dem er viet en dobbeltside. Rim og snakkebobler på hver side oppmuntrer og veileder barna i letingen etter alt som er blitt borte. Vi møter bl.a. Jim fra «Skatten på Sjørøverøya» på jakt etter skattekisten og Nancy Drew inne i et mørkt rom med lommelykt i hånden på leting etter to blå safirer. De gamle heltene i kjent positur, men likevel satt inn i en ny sammenheng. Slik inviteres vi inn i forfatterens fabulerende univers. Hadde Alice i Eventyrland en seilbåt i tekoppen? Møtte Dorothy i «Trollmannen fra Oz» virkelig Mick Jagger og «Stupedama» på saltpastill-esken? Illustrasjonene utvider teksten og gjør leseren nysgjerrig på å finne ut mer, og kanskje lese de gamle klassikerne. 

Mona Fossdal er utdannet grafisk designer og har siden 1995 arbeidet som lektor i formgivnings- og mediefag på en videregående skole i Sogn og Fjordane. Denne erfaringen bruker hun til fulle i «Den gule døren». Hun benytter seg av collageteknikk med klipp fra kjente steder, malerier og foto sammen med sine egne fargetegninger i illustrasjonene. Det er også mange referanser til andre kjente skikkelser i boken.

Bildene er detaljrike med mange overraskelser, boken har mye humor og gir gode muligheter for samtale. Noen av illustrasjonene er litt ekle og skumle, men karakterene menneskeliggjøres ved å ha mistet dagligdagse ting. Hvem ville vel trodd at Dracula brukte stripete ullsokker i sine røde Vikingstøvler? Eller at han pusser tennene med en rosa og hvit Jordan-tannbørste?

Alle trådene samles på de siste sidene: «Alt som var borte - har dukket opp, blant annet en gul dør, en lykt og en kopp. Kanskje det er på tide å dra, en tur til Bahamas – det vil bli bra.» Om bord i en tilgrodd, sjøstjernebesatt ubåt dypt nede på havets bunn, seiler hovedpersonene videre på nye eventyr. Leseren får en siste sjanse til å se alt som er funnet igjen, før gjenstandene svever avgårde ut i verdensrommet.

Forlaget anbefaler boken for barn i alderen 6-9 år, jeg vil si en myldrebok for barn i alle aldre.

Turid Fjeld Westenvik, Flekkefjord bibliotek

Rudy og lynmonsteret

av Endre Lund Eriksen
Illustrert av Endre Skandfer
Juritzen Jr. Forlag, Juritzen-forlagene 2014
Skrevet på bokmål

Rudy er en liten gutt som det er fart i! Han tester grenser, er hele tiden i full aktivitet og finner stadig på nye sprell sammen med bestevennen Theodora, som uroer de ansatte i barnehagen han går i. Så en dag føles det plutselig som om han får lyn i hodet! Alt svartner, og da han våkner ligger han i mammas fang, i en drosje, på full fart til sykehuset.

Rudy er overbevist om at han er blitt angrepet av et lynmonster, og at de må få sagt fra til politiet og militæret, men mamma mener de bør vente til de får hørt hva legen mener. På sykehuset, etter å ha blitt undersøkt, overhører Rudy at legen snakker med mamma om at det er «Eppy Lepsi». Rudy forstår det sånn at det er navnet på monsteret som angrep ham, og heretter bruker han dagene i barnehagen til å engste seg og konstant være på utkikk etter monsteret, slik at det ikke kan angripe ham igjen. Men Theodora, bestevennen til Rudy, forteller ham at medisinene han fikk på sykehuset faktisk er en slags hjelm som verner mot Eppy Lepsi, og at han ikke trenger å være redd. Nå som han vet dette våger Rudy snart å være seg selv igjen; modigst, villest, mest høylytt og full av liv.

Rudy og lynmonsteret handler selvsagt om hvordan det kan være å være barn og bli diagnostisert med epilepsi. Den forklarer med lette ord som «lyn» og «strøm» hvordan et anfall kan føles som. Kanskje er det fortsatt sånn at de fleste barn på et eller annet tidspunkt har fått støt, så det bør være gjenkjennbart. Og at det ikke bare er litt knitring eller «dørhåndtak-støt» det er snakk om, men lyn, burde være i stand til å få selv barn til mer eller mindre forstå alvorlighetsgraden.

Boken er støttet av ExtraStiftelsen via Norsk Epilepsiforbund. Den har store, flotte bilder som fyller ut sidene og godt gjengir aktivitet, lett gjenkjennbare situasjoner og mye stemning. Selve teksten er lettlest, og setningene er korte og presise. Det er ikke skrevet mer enn det som absolutt må være med.

Dette er først og fremst en bildebok hvor det faglige fokuset har påvirket historien, men ikke tatt helt over. Underholdningen står i førersetet. Bakerst i boken forklares det derimot enkelt og oversiktlig om hva epilepsi er for noe, og hva som skjer i hjernen til de som har lidelsen.

Boken passer best for småbarnstadiet og andre som kan ha behov for en forenklet forklaring om epilepsi. Den kan være et godt verktøy for små barn som selv har lidelsen, for å forstå hva det er og at de ikke trenger å la den definere dem. Den kan også passe bra til de som kjenner noen som har epilepsi.

De mest lesesterke barna kan nok sikkert lese og forstå mye på egenhånd, men i de aller fleste tilfellene vil det kreve en voksen tilstede for å forklare, særlig med tanke på å sette en sammenheng mellom selve historien og forklaringen bakerst i boka.

Det var én ting jeg lurte litt på, angående bildene. De er tydeligvis håndtegnede og deretter direkte skannet inn. Mange av strekene på bildene består av en serie med prikker. Er dette tilsiktet, eller en konsekvens av skanningen og manglende bilderedigering?


Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Lykkeravnene

Av Paul Durham
Aschehoug 2014
Boken er oversatt til bokmål av Jan Chr. Næss

Hovedinnhold:
Boken handler om Siv Kvede som er elleve år og bor sammen med moren Ebba, søsteren Lotte og katten Skygge i Sølepyttstien i Svartlågsbyen. Vennene Siv, Folly og Kasper har stjålet den hemmelige boken «Sørens skattkammer» og leser om Myrslasker og Lykkeravner som herjet i Svartlågsbyen i tidligere tider. Det er blitt sagt at Lykkeravnene utryddet de farlige Myrslaskene, men nå hevder noen å ha sett en Myrslask i byen. På Svartmånenatta sniker Siv seg ut på fest sammen med Folly i gjestehuset Daufisken. Der ser hun moren sammen med en fremmed mann. Han har flere arr i ansiktet og mange tatoveringer. Hjemme igjen har katten Skygge stukket av mot myrene. Siv følger etter og blir overfalt av en Myrslask. Hun blir reddet og får tak i en liten pung som blant annet inneholder en tann.

Siv treffer mannen fra Daufisken igjen ved Gravlunden. Hun kaller ham Harmløs. De inngår en avtale. Hun skal gi ham frokost hver dag, samtidig som hun lover å aldri snike seg ut om natten mer. Selv har Siv planer om å stille ham mange spørsmål om det hun lurer på. Myrslasken Lærblad, er i byen. Det blir store opptøyer, men han blir til slutt fanget. Harmløs dukker opp hos Ebba, og det viser seg at han er Siv og Lottes far. Og han er en Lykkeravn. Det blir slagsmål med lensmannen, og familien Kvede må flykte fra soldatene gjennom en underjordisk tunnel.

På Grimesletta er det fest. Siv, Folly og Kasper drar dit. Flere Myrslasker kommer og krever at Lærblad blir sluppet fri. Hvis ikke, vil de jevne byen med jorden. Siv er tatt til fange i borgen til Langsjans, jarlen som styrer over byen. Harmløs kommer for å redde henne, men blir selv tatt til fange. Gutten Trutt henter Siv om natten og bringer henne til Harmløs. De legger en plan som omfatter tre steder: døren til skogen Bakevja, broen over Svartlågen og Daufisken. Siv skal åpne døren, så tenne Lykkegrytene ved broen, før hun skal dra til moren i Daufisken. Men Siv overhører en samtale om at Langsjans skal sende soldater til Daufisken. Hva skal hun nå gjøre?

Avslutningen på historien om Siv og Harmløs tar en overraskende vending som blant annet involverer katten Skygge og hans magiske evner.

Språk:
Boken har et lett og ledig språk med mange malende beskrivelser av skikkelser og områder.
Det er lett å leve seg inn i handlingen og dialogene.

Emne:
Boken handler om monster, skurker og mørke hemmeligheter. Den handler om en jentehelt med sterk vilje til å trosse farer og hindringer.

Vurdering:
Jeg mener boken passer for de som er 10 år og oppover. Det er en forholdsvis lettlest bok på litt over 400 sider.

«Lykkeravnene» er en spennende og medrivende fantasy-fortelling. Den fenger leseren med gode skildringer og dramatiske høydepunkt. De ulike illustrasjonene underbygger handling godt. Dette er absolutt en bok jeg kan anbefale! Det er bare å vente på bok nummer to i denne planlagte trilogien.

Kristin Merete M. Vikse, Lyngdal bibliotek

Haugson

Av Ola Olsen Lysgaard
ÛberPress
2014

Ingen tekst i boka. Stum tegneserie med dramatisk fortelling!

Man blir sugd inn i tegningene og det blir nesten som å se en film. Boken er i tre deler og til sammen danner vi oss et bilde av hva som har skjedd. 

I første delen møter vi hovedpersonen, en ung gutt som leter etter sin lillesøster. På sin leting etter henne møter han merkelige skapninger. Det handler om det gode og det onde. Om det å være modig, om vennskap og om håpløshet. Noen scener er så flott tegnet at man kan kjenne tempoet i de dramatiske hendelsene.

            Fungerer bra som stum fortelling

Dramatisk fortelling – elementer fra sagn/eventyr.

Passer best for ungdom/unge voksne da det er voldsomme hendelser og dertil bilder.

Fin fortellerstil med stum tegneserie men en vond/gripende historie.
                       
 Åse Katalin Macsali, Kristiansand folkebibliotek