Glassroser

Skrevet av Kari Sverdrup

Forlag: Mangschou
År: 2016
Sider: 151
Alder: 9-12

Hovedinnhold:
Tolvåringen Rose er nokså fornøyd med livet. Hun har venner og venninner, hun har kaninen Bud, og en ganske fin familie. Hun savner faren som reiser mye, men skyper daglig med ham.
Rose er ABSOLUTT IKKE venninne med de jålete «flettejentene» i klassen, og det er greit. Stort sett lar de Rose få være i fred. Men da Nico og Rose blir venner, snur stemningen. Flettejentene blir misunnelige og Rose får svi.
Romanens tittel henspiller på temaet i boka; mobbing og jenteintriger. Glassroser er en pestanemone som dukker opp i akvarier som Rose betrakter sammen med Nico, i akvariene til Nicos bestefar. Glassrosene må tas raskt og grundig, ellers sprer de seg og ødelegger miljøet. Omtrent som flettejenter med ondt i sinne.

Tema:
Jenteintriger, sjalusi, misunnelse, mobbing, forelskelse og vennskap.

Vurdering:
En varm fortelling om Rose som både er sterk og sårbar på en gang. En bok jenter i 9-12 års alderen vil kjenne seg igjen i. Jeg likte boka veldig godt! Den er lett å lese, har et fint språk og en gjenkjennelig handling – selv for voksne. Den bør absolutt leses av mange jenter, men som skolebibliotekar frykter jeg at dette er bok som fort kan bli borte i bibliotekhyllene. Den ser litt anonym ut og det er en enkeltstående bok. Jeg har valgt å merke den med et hjerte og satt den i «kjærlighetshylla» slik at det skal bli lette å finne den på egenhånd av målgruppa. Ellers tror jeg dette er en bok som aktivt må formidles om den skal bli lest. For denne målgruppen kan den lett oversees fordi den ikke er en serie, «bestselger» eller er skrevet av en populær forfatter.

Anmeldelse skrevet av Line H. Hjellup, skolebibliotekar Spangereid skole

På utsiden

Skrevet av Elisabet Omsen

Illustrasjoner Jenny Wik

Oversatt av Myriam H. Bjerkli fra svensk utgave 2014

Utgitt på norsk av LIV Forlag 2016, oversatt 

 

- Om å være igjen utenfor fengselsmurene

Thea på 11 år opplever at faren blir etterlyst av politiet og arresteres. Han blir dømt til fengsel i fire år, og vi følger Thea gjennom disse opplevelsene og underveis i fengselsoppholdet. Vi følger hvordan hun opplever skolen mens tankene er andre steder, og vi blir med på besøk i fengselet. Vi følger opplevelsene som en slags dagbok og både indre tanker og ytre hendelser skildres. 

 

Språk:

Oversatt fra svensk. Det er et enkelt språk, 11-åringen Theas egne tanker i dagbokform og noe tanker og situasjoner med dialog i tegneseriebobler. Varierer fint. Den svenske tittelen "Utestängd" er også litt til ettertanke. 

 

Illustrasjoner:

Blanding av enkle tegninger og fotomontasjer. 

 

Emne:

Hovedtema er barns opplevelse av å ha foreldre i fengsel, og budskapet med hvor vanskelig dette er og mest tydelig om at dette ikke er barnets feil og at man ikke er alene om å ha det slik. Informeres også godt om at det finnes et tilbud til barn i slike situasjoner: FFP Ung.

 

Alder boka passer for:

Bokhandelen mener fra 6-12 år, mens biblioteksentralen mener 9-12 år. Ikke skummelt på noen måte, så det går fint ned i småskolen mener jeg.

 

Vurdering:

Denne boka treffer de litt yngre enn tilsvarende bok av Ersland for noen år siden: "Fengslet. En bok om å sitte inne". Den boken var for ungdomstrinnet, så denne utfyller og når de yngre barna. Denne handler også på opplevde erfaringer, og skal bygge på barns egne beretninger og erfaringer. Hovedpersonen Thea på 11 år fungerer fint med sine opplevelser og tanker rundt det som skjer. Det er en historie med framdrift, samtidig som det er de mange spørsmålene og ikke minst følelsene som kommer godt fram. Det er et alvorlig tema, men illustrasjonene er enkle og ikke for dystre. Passer godt for de yngre leserne. 

 

Anmeldelse skrevet av Rolf Steinar Bergli, Lindesnes bibliotek

Den gule dragen. Katt på ville veier

Skrevet av Tor Åge Bringsværd

Forlag/år: Ena, 2016

Målform: Bokmål

Katten Piau Shans første minne er at han befinner seg på en lastebil fullastet med andre katter. De er på vei til fine restauranter i Kina for å bli menneskemat. Han er bare en kattunge med et halsbånd med bokstavene ORGE på.  Lastebilen havarerer, mange katter rømmer og Piau blir reddet av den fryktede dragen Dingbang. De to flytter sammen og Piau får et godt liv i hulen til den gule dragen. Dingbang forvandler seg til et menneske når de besøker menneskenes landsbyer. På en markedstur i en landsby møter de Fen-Fang, en blå drage som Dingbang er forelsket i. Fen-Fang flytter inn til dem, det blir en fin tid og hver ettermiddag prøver de å lage egg i luften. Men Piau Shan tenker mye på lastebilen og alle kattene som er blitt menneskemat, og han får hjelp av dragene til å sette en støkk i menneskene. Sammen flyr de til Beijing og Den forbudte by. Her treffer de på katten Xiao som er mer enn åtte tusen år gammel. Xiau gir dem et middel de skal bruke for å gi menneskene en lærepenge.              

Språk:

Tor Åge Bringsværd har et levende og godt språk. Her er fine beskrivelser av så vel natur som følelser. Mye humor er innbakt i boka.

Emne:

Boka har flere emner. Et av dem er rettferdighet. Menneskenes dårlige behandling av dyr, maktmisbruk, sannhet og kjærlighet er andre. Boka er den første i serien Katt på ville veier.

Passer for barn mellom 8 og 12 år, tror jeg.

Vurdering:

Boka er velskrevet, den har et fint driv og leseren blir revet med i denne vakre fortellingen. Humoren er herlig gjennomgående i hele boka. Samtidig er det mye spenning og dramatikk her.

Anmeldelse skrevet av Elin Handeland, Berge barneskole, Lyngdal

Den umulige sykkelen

Skrevet av Arne Svingen

Illustrert av Henry Bronken
Serie: Svingens gale verden

Gyldendal 2016
Bokmål

Dette er den ene av de to første bøkene i Svingens nye serie med humorbøker for barn, som har kommet ut høsten 2016. Bøkene er på mellom 50 og 80 sider og alle bøkene leses uavhengig av hverandre. Det er planlagt en ny utgivelse hvert halvår.

Bodrik er hovedperson i denne boka og han føyer seg inn i rekken av litterære pinglehelter. Han har ikke en kjempeimponerende cv, det meste han har drevet det til er å balansere på en smal planke i to sekunder, og av det lærte han at han liker best å ha begge beina trygt på jorda. Sykle kan han ikke og har heller ikke noe ønske om å lære det, selv om alle andre på skolen selvfølgelige kan det. Visste dere forresten at man kan se på lårene til folk om de kan sykle? Lår så tynne som kvister er i alle fall et sikkert tegn på at man ikke kan det.

Det er mye som i følge Bodrik er dumt med sykler, blant annet:

Man får vind i øynene.

Man får kaldt hode.

Man blir sliten i lårene.

Man kan kjøre over katter.

Frisyren blir veldig rar.

Man punkterer sikkert annen hver dag.

Man kan velte og få grus i munnen.

Dessverre får han en sykkel av pappa i bursdagspresang, men heldigvis for Bodrik er pappa for travel til å lære ham å sykle akkurat nå og foreslår at de setter den i garasjen så lenge. Bodrik syns det er en god idé og siden pappa ikke har sagt noe om h v i l k e n garasje, bestemmer Bodrik seg for at den kan stå innerst i bestemors garasje, som befinner seg nitten hus lenger nede i gata og er full av skrot og rot.

Han triller sykkelen til bestemors hus for så raskt som mulig å få hele greia ut av verden og så glemme det, men uheldigvis møter han både det ene og det andre hinderet på veien. Først møter han Nils og Anders fra klassen som kommer syklende, de kan både steile og sykle uten hender og vil ha ham med på tur. Bodrik er snartenkt og unnskylder seg med at sykkelen har fått hjulvisp, noe som kan føre til at man kan få kappet av beinet hvis man ikke er forsiktig. Nils og Anders er begge enige om at Bodrik ville sett veldig annerledes ut med ett bein og at det tryggest å la være.

Og det fortsetter sånn, han støter på den ene og den andre utfordringen på veien mellom de nitten husene; fra mannevonde kjøtere, uhåndterlige klessnorer, kjeftesmeller med høyt hår til skateramper så store som fjell. Det blir ikke enklere av at sykkelen plutselig begynner å leve sitt eget liv. Sykler er farligere og den harde bakken roper mot den som klamrer seg til en løpsk sykkel. Hvilken idiot har egentlig funnet opp sykkelen? Kunne den ikke like godt ha funnet opp bilen i stedet?

Kommer Bodrik til å lære å sykle til slutt? Den som leser får se.

Arne Svingen har et lett og morsomt språk. Det inneholder ikke noen overflødige fyllord eller fyllsetninger, det er enkelt, men samtidig frodig og interessant.  

Boka er på 52 sider og det er ganske mye tekst. God, stor skrift. Den har enkle, litt grovt tegnede illustrasjoner som støtter opp om handlingen.

Forlaget sier at serien er for barn mellom 6 og 9 år. Man skal ha gode leseferdigheter for å gi seg i kast med denne helt på egen hånd. Men boka er sikkert fin å lese høyt og er litt morsom for voksne også. Boka passer for gutter og jenter på småskoletrinnet som liker humor og bitte litt spenning. 

Anmeldelse skrevet av Nina Stenbro, Vest-Agder fylkesbibliotek

Nærmere kommer vi ikke

Skrevet av Monika Steinholm

Forlag: Vigmostad & Bjørke

Målform: Bokmål

Jens er en beskjeden gutt fra Tromsø. Han bekymrer seg mye og han er hemmelig forelska i bestekompisen, Niklas. Dessverre er Niklas travelt opptatt av kjæresten, Gunn. En dag bestemmer Niklas at han trenger en pause fra de to turtelduene.

Jens forteller etter mye om og men foreldrene at han er forelska i Niklas, men orker ikke å være hjemme etterpå. Han bestemmer seg for å bo hos sin homofile onkel, som bor i Finnsnes, en periode mens han finner ut av hva han skal gjøre videre.

På Finnsnes blir vi kjent med Edor, som det siste året har vært kjæreste med bestevenninna Beate. I det siste har Beate vært ganske avvisende og Edor begynner å leite etter oppmerksomhet der han kan finne det. Hvilken jente som gir ham oppmerksomhet er ikke så farlig, så lenge han bare får oppmerksomhet. Edor skater, ror og bader stadig i havet. Når Edor ikke er med Beate er han alltid med bestekompisen Cliff. Selv om Edor virker veldig tøff på overflaten, har han det ikke helt bra hjemme, han takler ikke den nye kjæresten til faren, Kiat vil aldri ta morens plass, selv om moren er død.

De to guttene møtes og umiddelbar kjemi mellom dem oppstår. Jens vet for en gangs skyld hva ham vil, men Edor for første gang føler seg på utrygg grunn.

Språk: To fortellere, Edor og Jens. Kapitlene veksler mellom de to fortellerstemmene.

Emne: Kjærlighet, homofili, seksualitet, vennskap, familie, selvtillit.

Alder boka passer for: 13 – 14 år og oppover.

Vurdering:

Dette er en meget løs oppfølger til «Fuck verden», og man trenger ikke å ha lest den forrige boka for å lese denne.

Niklas og Gunn, vennene til Jens, var hovedpersonene i Steinholms debutroman, «Fuck verden». De har ganske små roller i denne boka, men koselig å lese hvordan det går videre med dem.

Jeg likte veldig godt "Fuck verden" og hadde nok litt for mye forventninger til denne. Der "Fuck verden" var nyskapende og tøff blei nok denne litt for klisjefylt og platt for min smak. Litt karikerte homofile onkler. Kjemien som oppstår umiddelbart mellom de to guttene så de neste kaster seg i armene på hverandre. Selv om hver av guttene forteller sin side av historien følte jeg at det manglet noe slik at jeg følte at jeg kom ordentlig under huden på dem.

Stemninga i boka kan godt beskrives ved å lytte til låten «Hjemmeseier» av Herman & Kråkesølv, som det også blir referert til flere ganger i boka.

Utdrag:

S. 39

s. 190

Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek

Max Uflaks: Superantihelten

Skrevet av Rachel Renée Russell

Kagge forlag 2016

Bokmål, 309 sider

Oversatt av Kirsti Vogt, MNO

Resymé:

Max Crumbly har akkurat begynt på South Ridge ungdomsskole, og har frem til nå hatt hjemmeundervisning av bestemoren sin. Angivelig fordi han har lidd av astma- og panikkanfall de siste åtte årene, men om han er en pålitelig forteller… Se det er en annen sak. Alt filtreres gjennom hans noe nevrotiske og distanserte syn på virkeligheten, og han har en fortellerintensitet som minner om en overgira syvåring som skal gjenfortelle om DEN BESTE DAGEN han har hatt på tivoli. SERIØST!? Så her blir vi i rasende fart introdusert for hans erkenemesis Bølla, hans store kjærlighet Erin (som Bølla også er interessert i, SELVFØLGELIG!!) hans kompliserte skolehverdag, de fryktede gymtimene, hans evne til å kløne og kludre det til for seg selv, familieliv i alle valører og lukter, hans interesse for tegneserier og hans «talent» som rapper (ok, rap-tekstene er faktisk en anelse underholdende) før vi er fremme ved det som skal drive handlingen fremover: at han – ved å bli innelåst i skoleskapet sitt ved ukeslutt av Bølla – klarer å avdekke et pågående innbrudd på skolen. Da ser han sitt snitt til å blir skolens helt ved å hamle opp med disse tre kjeltringene på egen hånd. Og mengden forviklinger vil ingen ende ta. Heldigvis er disse skurkene like oppegående som en viss duo i filmen «Alene hjemme», men til slutt smiler ikke Fru Fortuna lenger, og superhelten Max Uflaks seiler rett inn i pizzamåltidet til den onde trio. Hvordan skal dette gå? Svaret får du i neste bok (dette var den bebudede cliffhangeren som ble lovet helt i starten av boka).

Sjanger: Dagboklitteratur, humor, action.

Målgruppe: Gutter 10-12 år, og de som ellers sluker denne typen bøker.

Emne: Skolehverdagen, mobbing, forelskelse.

Språk: Muntlig. Dagbokpreget. 90 prosent jeg-setninger («kvalifisert» gjetning). Refererende og handlingsdrevet. Mye overdrivelser. Lite beskrivelser og skildringer (om noe?) Mye luft mellom setningene.

Vurdering:

Vanligvis forsøker jeg å ikke la synet mitt på boka skinne igjennom i sammendraget, men her ble det en tanke vanskelig. Og for å fatte min egen mening i korthet: jeg likte ikke boka og kommer neppe til å anbefale den i noen formidlingsarbeid. Så var det sagt, og (forsøkt) lagt til sides i resten av vurderingen.

Max Crumbly fremstår som en småstressa og engstelig fyr med en noe spesiell bakgrunn, men som delvis evner å se seg selv utenfra. Han gir uttrykk for at skolehverdagen er kjip, men forsøker likevel å gjøre det beste ut av det, ved hjelp av galgenhumor, selvironi og en dose eskapisme. Uten at jeg vil si at han lukker øynene for realitetene eller preges av regresjon. Han når nok ikke samme grad av erkjennelse som f.eks. Tommy (i Tommy og tigeren), men så har ikke hormonene begynt å rase i Tommy på samme måte som de gjør hos Max. Det virker dog som Max er klar over sin outsiderrolle, men ikke helt vet hvordan han skal håndtere den. På den ene siden går han inn for å skille seg ut, både bevisst, ubevisst og i fantasien, men på den andre siden tar han ganske drastiske grep for å sørge for at han skal passe inn. Uten at han helt lykkes med det, eller lar seg stoppe av den grunn.

Han får også vite at foreldrene til Bølla skal skilles og at Bølla av den grunn muligens skal bytte skole til neste skoleår. Max er ikke bedre enn at han godter seg veldig over dette og motiveres til å bite tennene sammen og holde ut mobbingen til Bølla, for det er tross alt bedre enn hjemmeundervisning sammen med bestemor. I sin tilnærming til Erin er Max troverdig keitete, og han er smertelig klar over det selv. Uten at det ser ut til at han kommer med noen strategier for hvordan han skal endre på akkurat det. Kanskje det holder med å bare være seg selv, det være seg kleint eller kult?

Max har veldig mye på hjertet og tidvis kjennes det ut som å lese en oppramsing hvor den som forteller lider av tidsnød, mer enn en sammenhengende historie. Max later til å bruke innfallsmetoden og følger opp alle assosiasjoner og tankesprang han kommer på mens han sitter i skapet og skriver. Man kan jo kalle det idérikdom og fortellerglede, men i mine øyne virker det noe rotete og ustrukturert. Når i tillegg skriftstørrelsen varierer veldig mye og ofte, samt at det er mange partier med overstrykinger som likevel har leselig tekst, ødelegger det tekstflyten. Det er sikkert gjort med tanke på å skulle gi inntrykk av autensitet, men disse elementene dominerer teksten for mye.

Jeg bladde og leste litt i Dustedagboka 1, bare for å sammenligne i full fart og få et kjapt overblikk, og den boka ga et mye bedre inntrykk enn Max Uflaks gjorde. Og med den observasjonen setter jeg strek.

Anmeldelse skrevet av Rune Stordahl, Farsund bibliotek

Den grusomme svømmetreneren

Skrevet av Jozua Douglas

Tegninger av Elly Hees

Oversatt av Guro Dimmen

Cappelen Damm 2016. 205 s.

Boka handler om Leo Brun, som er en helt vanlig gutt uten spesielle talenter. Leos far, Herr Brun, synes det er helt forferdelig å være vanlig. Han ønsker både at han selv skal bli berømt for noe, og at Leo skal bli berømt. (Det siste ønsker han for også å kunne bli berømt som faren til den berømte Leo.)

Boka handler også i høyeste grad om Boris Kvikksølv. Boris er verdens mest berømte svømmestjerne, megakjendis og driver en svømmeskole. Denne skolen melder Herr Brun Leo inn på, i håp om at Leo skal bli en like berømt svømmer som Boris. Leo blir plassert i M-klassen, det vil si for de med minus-talent, og elevene der blir skikkelig herset med av Boris. Ingen foreldre tror noe ondt om Boris, heller ikke når barna forteller hva det blir utsatt for. Elevene i M-klassen finner derfor på mange ting for å irritere Boris, for de blir jo straffet uansett.

Det er en dag det er Leos tur til å irritere Boris, at han oppdager en grusom hemmelighet. Han tyvlytter, ved et uhell på Boris og hans venn Doktor Krank, og finner ut at de har kidnappet den rike Alfonso Prettinis datter Rosa.

Problemet til Leo er at ingen tror det når han forteller det. Ikke Herr Brun og ikke Politimester Englerud, for Boris kan jo ikke gjøre noe slikt.

Den eneste som tror han er nabojenta Lisa og pappaen hennes herr Springer og de vil hjelpe Leo.

Boka er en spennende fortelling om hvordan de prøver å finne Rosa Prettini, og samtidig få avslørt Boris og Doktor Krank. Leo finner ut at de både er kidnappere men også svindlere som driver et selsenter som ser ut til å redde seler, men som i virkeligheten lager selskinnsprodukter.

Etterforskningen til Leo tar stadig nye vendinger og det er et godt driv i den handlingsmettede fortellingen.

Leo og vennene hans har en vrien oppgave foran seg, og spenningen holder seg til siste slutt.

Forfatteren av boka blir av noen sammenlignet med Roald Dahl, og med denne boka kan jeg være enig. Illustratøren er også tydelig inspirert av Quentin Blake. Illustrasjonene er en god støtte til fortellingen.

Dette er gjennombruddsboka til forfatteren, og den har vunnet flere priser.

Den neste boka som forfatteren skrev, De ville tvillingene, omtalte jeg på forrige barnebokmøte og den hadde ikke samme spenning og kvalitet som denne. Hvorfor den kom ut på norsk før denne vet jeg ikke, men jeg håper forlaget gir ut flere av denne forfatteren, dersom den holder dette nivået.

Bok passer for barn i alderen 9-12 år og kan fint leses av alle som liker å lese Roald Dahls bøker, uansett alder.

Anmeldelse skrevet av Roger Dyrøy, Vest-Agder fylkesbibliotek

Danielle

Skrevet av Ida Jackson

Forlag: Aschehoug

Utgivelsesår: 2016

Målform: Bokmål

Ant.sider: 183

Boka handler om 16 år gamle Danielle, som vokser opp i Oslo sentrum sammen med sin lite tilstedeværende mor. Danielle lever livet sitt slik hun selv vil, dvs. uten veiledning og korreksjoner fra voksne. Det fører henne inn i dårlig selskap, noe hun selv ikke ser. Hun føler seg bare som den kuleste som tok sin første øl-10 år, røyk-11 år, sex-12 år, joint-13 år.  Gutta som er eldre enn henne er mega kule og svært intelligente, i hennes øyne. Spesielt når hun er 13 år og de er seks år eldre.

Når Danielle begynner på 1. videregående skjer det noe med hennes oppfatning av de rundt henne, men er det mulig å bryte ut? Hvor skal hun ta veien? Blir hun da helt alene?

Det er lett å anbefale boka som inneholder alt fra vennskap, politikk, dysfunksjonell familie, usikkerhet, fortvilelse, riktig valg og håp. Alt dette krydret med spenning, når liksomkjæresten til Danielle bokstavelig talt jakter på henne gjennom Oslos gater og hjemme hos henne. Ingen tvil om at dette voldelige dophuet ønsker å skade henne fysisk.

Språket i boka er lett og den inneholder en del ungdomsslang. Boken passer for jenter i ungdomsskolen og oppover, pga. handlingens nivå når det gjelder sex, dop og politikk. Handlingen strekker seg over noen få dager. Dette er ikke et eventyr – dette er reelt.

Omslaget på boka gir ett riktig bilde av Danielle. Hun er festkledd og går alene på en gangvei nattestid i byen. Det er helt stille rundt henne. Hun fryser og ser nedbrutt og misfornøyd ut.

Beskrivelsene er gode rundt Danielle sin personlighet, følelser, tanker og hele hennes livssituasjon. Du får forståelse for hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Det deilige med boken er vendingen i hodet til Danielle, når hun forstår at det livet hun fører ikke bygger henne opp, men heller bryter henne ned. At hun også fremstilles som skoleflink under alle lagene med tøffhet og alle oppmerksomhetsfaktene er også ett pluss.

Det solide vennskapet hun har med barnehagevenninnen Ellinor, som også kommer fra en dysfunksjonell familie, varmer også godt og er svært viktig for Danielle. Ellinor blir hennes redning når det gjelder riktig kurs videre.

Anmeldelse skrevet av Bente Honnemyr, Songdalen bibliotek

Hvileløs

Skrevet av Tina Trovik

Forlag: Cappelen Damm

Utgivelsesår: 2016

Emma er ikke som andre jenter på sin alder. Hun bor med sin mor, men er vant til å klare seg alene siden moren ofte er borte over lengre tid.  Hun er en selvstendig jente på rundt 16 år som ikke er så opptatt av de samme overfladiske tingene som sine jevnaldrende. Emma har ikke noen særlige venner, men det ser ikke ut til å plage henne.

På vei til skolen blir Emma oppmerksom på en gutt som står og henger på samme sted hver dag. Etter hvert går det opp for henne at det bare er hun som ser han. Emma blir nysgjerrig og kommer i prat med gutten som kaller seg Alex. Alex viser seg å være et gjenferd og han husker ikke hvem han er, eller hvordan han havnet der. Han har bare et sårt minne om noe som gikk veldig galt. Alex ber Emma hjelpe han med å finne ut hvem han er og hva som hendte.

Emma klarer å finne forbindelsen til familien til Alex, og blir kjent med Milla som hun forstår er stesøsteren til Alex. Hun blir invitert hjem til Milla hvor hun også treffer stemoren til Alex. Stemoren hevder at Alex forsvant etter en krangel og aldri dukket opp igjen. Det viser seg også at faren til Alex tok livet av seg et par år etter at sønnen forsvant. Det gikk rykter om at han hadde dårlig samvittighet fordi han behandlet sønnen dårlig.

En venninne av Milla, Filippa, vil gjerne hjelpe. Filippa vil vise Emma noe, men blir drept før hun kommer så langt. Emma og Alex tror at den som drepte Filippa, er den samme som drepte Alex.

Emne: Være annerledes/ikke følge strømmen. Forskjell på over- og underklasse. Vennskap. Gjenferd.Mysterie.

Jeg oppfatter boka som en «snill grøsser». Boka handler riktignok om gjenferd, men jeg syns innholdet er like mye preget av spenning. Det var ikke plagsomt mange hår som reiste seg, men nysgjerrigheten på mysteriet var der helt til slutt.

Boka er lettlest og ikke av den mest skremmende sorten. Boka inneholder mye dialog og Innholdet er enkelt å forstå da historien er skrevet i kronologisk rekkefølge og i jeg-person.

Boka er enkel, men ikke kjedelig. Det skjer mye. Det som ødela litt av opplevelsen var den brå slutten. Det gikk veldig fort på slutten hvor den skyldige avsløres, og det føltes som om det manglet noen kapitler. Det var en del spørsmål som ble hengende i lufta.

Boka kan leses både av jenter og gutter fra 11 år.

Anmeldelse skrevet av Tove Larsen, Åseral bibliotek

Leons hemmelighet

Skrevet av Tor Fretheim

Cappelen Damm, 2016

Bokmål

Leon er en ung gutt som finner ut at han er homofil. Han har ikke tenkt så mye over det før og han har ikke helt ord for det heller. Han møter tilfeldigvis en gutt som heter Bendik og etter det begynner han å gjøre seg mange tanker rundt og han forstår mer av det han føler. Han åpner seg forsiktig og klarer å snakke med Bendik og det. Bendik har tenkt mye på det og kan fortelle Leon om hvordan det har vært for han. Han kommer fra et konservativt hjem hvor særlig faren reagerer sterkt på at hans sønn ble slik en mann skulle være etter hans syn.

Boken handler om å finne ut av seg selv. Denne gutten finner ut at han er homofil men den kan også leses som en bok om ungdomstiden og følelser som surrer rundt da. Det brukes en del metaforer så som at Leon går på Botanisk hage og ser på blomster som åpner seg. Leon (og forfatteren) er veldig opptatt av film og referer til skuespillere, filmsjangre og filmuttrykk.

Den er skrevet på en enkel og liketil måte. Den har veldig korte setninger og kapitler. Den kunne ha blitt brukt til språkopplæring for voksne men da må nok emnet vurderes i forhold til låner. Boken passer for ca 14 år og oppover.

Boken var ikke veldig overraskende og den er en litt stille og forsakt, men jeg likte den og jeg tror den kan være veldig fin for dem har gått med samme tanker eller ikke har tenkt tankene helt ut enda. Den er også fin for andre for å forstå bedre, ved å lese Leons tanker.

Anmeldelse skrevet av Åse Katalin Macsali 

Snart sover du – et års godnatt

Skrevet av Haddy Njie

Illustratør:       Lisa Aisato

Genre:             Bildebok/rim og regler
Forlag:            Cappelen Damm

Utgitt:             2016
Språkform:      Bokmål

Innhold:

Dette er en godnattbok der barnets søvn kobles til årstidene som sover og våkner til liv. «Våren sover under frossen jord om vinteren», «sommeren som sover om våren og drømmer om å blomstre under solas dronningblikk». «I varmen sover høsten i et vintereplekart, og håret er som en solnedgang».  Og når høsten våkner glir hun over byen og tenner liv i løvet med håret sitt.   Om høsten sover vinteren, og da ser vi et bilde av en gammel kone.  Når hun våkner ser hun over byen og hvisker «Varm hverandre nå».  Alle årstidene har sovet og våknet til liv, sirkelen sluttes. Jeg får også en følelse av at det samtidig med årstidene også handler om livssyklusen, fra ung til gammel. De første bildene er av smilende barn, så ser det ut som de blir eldre, og til slutt er det vinteren som viser en gammel kone og jeg tenker på døden.

Flotte, fargerike, dominerende og stemningsfylte illustrasjoner gir liv til teksten.  Mellom hver årstid gjentas et rim som henviser til årstiden og barnet som skal sove.  «Etter våren kommer sommer, aldri skal de snu.  Er det sommer sover høsten. Og snart sover du».   Den kan også synges til en melodi av Ørnulv Snortheim.  Bak i boka finner vi noter og nettadressen der vi kan høre sangen.

Emne: Årstidene/søvn

Språk: Poetisk tekst på rim. Mye nostalgi som «varme kyss og svaberg», «flis i foten», «maria fly-fly».  Billedlig språk som kanskje ikke er helt enkelt for de minste. Enkel tekst i rimene som gjentas.

Alder:4 år – 4. klasse (BS: 1 – 8 år , barn og ungdom)       

Vurdering:      

Dette er et flott samarbeidsprosjekt mellom søstrene Haddy Njie og Lisa Aisato der illustrasjonene gir enda mer liv til den fine og poetiske teksten. 

Nydelig, vakker bildebok med flotte farger.  Jeg er derimot litt usikker på om et barn vil skjønne den og om den vil fungere som en godnattbok. 

Jeg vil tro at et barn stiller mange spørsmål til teksten i stedet for å falle til ro. Det blir nok en flott leseopplevelse på sengekanten uansett både for barn og voksen.    

                           

Anmeldelse skrevet av Tone Valand, Audnedal folkebibliotek

Hanen som ville bestemme ALT!

Skrevet av Melanie Joyce

Illustrert av Kimberley Scott

Oversatt av Johanne Dypedal

Spektrum forlag

Utgivelsesår: 2016

Målform: bokmål

Handling: Bildeboka starter med at Snillerud gård ennå sover tidlig om morgenen. Men så kommer det en helt ukjent hane inn på gården, uten at noen har bedt han om det. Han sjefer på de andre dyrene. Dyrene synes ikke det er greit, og legger etterhvert en plan om hvordan de kan få slutt på denne sjefinga. Neste morgen når hanen er på inspeksjon møter han griser som mjauer, høner som rauter, kuer som breker, og dermed tror hanen han har blitt gal. Alle dyrene er helt enige i at hanen har tatt for mye ansvar og må ta en lang ferie. Han drar til det fjerne Østen for å finne sin indre fred. Dyrene er fornøyde med tilstanden igjen på den late stille Snillerud gård. 

Språk: Bildeboka er på rim. Den har noen ord innimellom som er vanskelige, men det gjør ikke så mye om ungene ikke forstår alle orda. Dette er kanskje for å få det til å rime, siden boka er oversatt. Noen av dyrene har dialekt, noe som jeg synes er artig. Boka henvender seg også til den voksne leser med humor som bare den voksne leser forstår seg på.

Vurdering: Boka har fargerike og morosamme illustrasjoner med som strekker seg over hele siden. Skrift-størrelsen er varierende, med utheving av enkelte ord.  For den som leser er det en variasjon som er fin synes jeg. En koselig og morsom bok som en må ta seg god tid med for å få med seg alle detaljene i illustrasjonene. Artig historie.

Alder: Passer for barnehagebarn og opp til 2.klasse.

Anmeldelse av Anne Kristine Arnesen, skolebibliotekar Åseral skule

Den lille redde bæsjen

Skrevet av Kristoffer Schau

Forlag : Victoria
Språk : Bokmål

Handling:

En liten brun bæsj klamrer seg til doen og tør ikke slippe seg ned i  vannet.

De andre store bæsjene prøver å overtale han til å slippe taket, men den er for redd, særlig skummelt er det når det plutselig kommer en foss med vann.

Vurdering:

Boken ble skrevet etter at Kristoffer Schau fikk en utfordring fra lytteren – skriv en barnebok på en uke. Dette er resultatet. ( bærer kanskje preg av det )

Temaet er det gode, gamle – overvinne redselen, ikke så veldig originalt.

Boken er vel skrevet for barnehagebarn 3-6 år. Alle vet at barn liker bæsj, promp og fis, men her synes jeg det var litt i overkant. Den er ikke så greit å bruke den som pekebok da det kun er bæsjer å peke på.

Så med fare for å bli kalt ”fisefin” så synes jeg boka var litt vemmelig.

Anmeldelse av Jorunn Bentsen, Lyngdal bibliotek

Knokkelsamleren

Skrevet av Marit Reiersgård

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2016 - oktober

Språk: Bokmål

Innhold:

Knokkelsamleren handler om Jørgen. En litt skvetten, kanskje helt normal gutt på rundt 10 år. Johannes er hans eldre bror på 12-13. Johannes er tøff og vil vise seg og tar alltid den største sklia i badeland, hvor handlingen ytre sett foregår. Johannes vil vise seg for jenta i rød badedrakt og utfordrer Jørgen også til å være modig.

Jørgen er ikke modig, men gjør det likevel, under sterkt press. I full fart ned sklia og treffer noe i full fart i bunnen. Han kommer ikke til bunnen av sklia – men våkner i et tjern, i en skog – helt alene. Jørgen alene i en mørk skog er ikke helt bra. Her er det kaldt, ukjent og guffent. Jørgen er redd. Jørgen møter Sorgen, en gammel rynkete mann, som blir mindre og større hele tiden. Jørgen møter mange underlige skapninger i huset til Sorgen. 

Da han møter Gru er det som om magen hans er full av hodeskaller, haitenner, edderkopper og spøkelser – alle de tingene han er mest redd for. Siden møter han også Skrekk. Skrekk og Gru er edderkopplignende skapninger – med åtte øyne og lange bein og med en stor kulerund mage. De to kan også skape seg om til andre former og størrelser.

Jørgen har sitt livs mareritt, men så opplever han likevel at de dyrene han møter egentlig er snille. De snakker og oppfører seg fint mot ham. Hunden Arg, Humle og skapningen Avind møter vi også. De bor i huset til Knokkelsamleren. Men hvem er egentlig Knokkelsamleren?

Hva skjer videre med Humle, Frida Florence, som hun het jenta i den røde badedrakta, og de andre dyrene? Er de virkelige eller er det bare fantasi?

Emne:  Følelser, frykt, søsken, vennskap, mot.

Språk: Godt språk. Fine formuleringer og allegorier – særskilt for å skildre følelser.

Alder:  10-12.

Vurdering:  En snill og vennlig fortelling om fobier og frykt for levende kryp. Jeg er usikker på hva hensikten med boka egentlig er, for den treffer ikke meg helt, men kanskje noen lesere vil være mindre redd for edderkopper, humler og hunder etter dette – selv om jeg tviler.

Anmeldelse skrevet av Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Prins Neo og Solporten

Skrevet av Nina R. Aasvang
Utgitt: 2016
Målform: Bokmål
Lyst Forlag

Handling:

Prins Neo av Dagonia blir, etter et skjermet liv på slottet, kastet ut i sitt livs farligste oppdrag, da Den Magiske Kulen blir stjålet av Den Sorte Drage og Den Onde! Dette betyr at den magiske Solporten, som holder alt av onde monstre forseglet vekk fra Dagonia, vil begynne å falle. Heldigvis klarer de trollkyndige å holde porten oppe fremdeles med magi. 

Men tiden er knapp, så Neos mor, Dronningen, sender Neo for å bekjempe Den Onde og få tilbake Den Magiske Kulen. Men først må han få tak i det magiske sverdet Levithan og skjoldet Terra for å kunne klare dette.  Dronningen gir ham den Gylne nøkkelen og hennes elskede amulett til å hjelpe ham på veien. Hans beste venner Brad, som er god i nærkamp, og Angela, som er alle dyrs venn og kan lege alle mulige sår, blir med for å hjelpe. De setter ut på den store reisen, og på den strabasiøse veien møter de både venner og fiender …

Emne: Fantasy, magi, litt kjærlighet

Språk:

Språket i denne boken er for så vidt lettlest, bortsett fra den store mengden med språk-, og korrekturfeil, ord som mangler flere bokstaver, ord som mangler fra setninger, ord som er byttet ut med feil ord, setninger med manglende tegnsetting og setninger som man ikke skjønner meningen av! Språkvasken og korrekturen av denne boken virker som den er ikke-eksisterende, hvilket ikke er bra.

 

Vurdering:

Denne boken var dessverre ikke veldig god. Boken er platt og fylt av klisjéer. Bortsett fra deler av myten Aasvang har skapt om oppstandelsen av Dagonia og historien bak solporten, er denne boken gruelig uoriginal også. Jeg har absolutt forståelse for at det er vanskelig å skrive fantasy som finner opp hjulet hver gang, men når man leser en bok og alt du klarer å tenke er: «dette aspektet av boken er tydelig inspirert av andre, kjente fantasyromaner», så er ikke det en bra leseropplevelse. Av de fem hovedkarakterene vi følger i boken, så er Prins Neo den som får mest karakterutvikling, da vi ser historien fra hans perspektiv. Han er dessverre en utrolig uinteressant karakter og har en merkelig tendens til å grine en enkelt tåre når han er trist. Aasvang skal ha pluss i margen for at tre av de fem karakterene er jenter, men når man sitter og tenker at jentene har mer interessante bakgrunnshistorier, og at man heller vil se historien fra en av deres synspunkt, spesielt Leina, den tøffe og vakre alvejenta, så er det kjipt når disse karakterene ikke får noe utvikling i løpet av boken i det hele tatt! Når det gjelder hvem denne boken er ment for, fant jeg ikke noe konkret info om hvilket aldersgruppe den er ment for. Jeg tror nok at boken er ment å være fantasy for ungdomsskolenivå, altså 12-14 år, kanskje ment som en «fantasy- for- begynnere» bok, men jeg vil ikke anbefale denne boken til noen, da jeg føler at det finnes mye bedre fantasy der ute for akkurat denne aldersgruppen, med mye bedre språkvask og korrektur og en mye mer original og utarbeidet historie, hvilket det finnes mange eksempler på.

Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, bibliotekar ved Tangen VGS.

Herman Hule 1: Dinosaurdalen

Skrevet av Kyle Mewburn og Donovan Bixley

Fontini forlag

Boka begynner med en presisering/advarsel: Forfatteren tror egentlig ikke neandertalere og dinosaurer levde samtidig. Han så i hvert fall ikke en eneste dinosaur da han reiste tilbake til steinalderen med tidsmaskinen sin for å gjøre undersøkelser til denne boka.

Dette er første boka i en serie på åtte bøker.

Steinaldergutten Herman Hule bor sammen med den ikke spesielt smarte neandertaler-stammen sin. Herman er ikke neandertaler, han er et huleboergeni som er mye smartere enn de andre i stammen. Det betyr at det er Herman som må ta ansvar når det skjer noe uventet. Vi følger Herman i hverdagen, han samler bl.a. brontosaur-bæsj i slimsumpen sammen med kosedinosauren sin Grr-Grr og er sammen med bestevennen Sjmokk. En dag kommer det en rasende Tyrannosaurus rex inn i landsbyen. Det er Herman som må prøve å redde landsbyen.

Boka er rikt illustrert. Den inneholder også faktabokser og faktasider om livet i steinalderen. I følge forlaget passer boka best for gutter og jenter fra 7 til 12 år. Jeg tror boka kan passe godt for de som likte Gutta i trehuset-bøkene. Boka er lettlest og morsom (inneholder mye bæsj, promp og snørr), men kan være litt skummel for de aller minste. Boka inneholder også små henvisninger som kan være morsomme for voksne (ved høytlesing), f eks: Noen ganger var Herman redd for at all å dinoprompen skulle føre til klimaforandringer, og det ville kanskje ikke være så bra, fordi.. Tja, det er også en annen historie.

Forfatter Kyle Mewburn er født i Brisbane (Australia) og bor nå på Sørøya i New Zealand. Han har skrevet mange bøker for barn og vunnet mange priser. Boka er oversatt av Simon Stranger. Forlaget Scholastic har fine internettsider om Dinosaur rescue-serien.
Her finner du boktrailere, mer om forfatter og illustratør, mer om bøkene, bilder å fargelegge og mye mer.

Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Vest-Agder fylkeskommune, kultur

Far din

Skrevet av  Bjørn Ingvaldsen

Forlag/år: Gyldendal 2016

Målform: Bokmål

Hovedinnhold:

Leo kommer seint hjem fra skolen og oppdager at det står en svart bil i veien foran huset og sperrer all trafikk. En nabo står og sperrer fortauet og sier at Leo ikke kan komme forbi og gå hjem. Han sier at politiet har arrestert en mann. Leo sin far.

Leo har hatt en trygg tilværelse med kompiser og fotball, men merker raskt en endring når faren blir tatt av politiet. Bestevennen Roger er avvisende og i klassen vitses det med politibiler og at de vil leke politi og røver i gym timen for nå har jo klasse fått en ekte røver.

Moren begynner å forstå hvorfor faren alltid skulle ordne og fikse ting og jobbe ekstra om nettene. Leo forstår hvem som stjal klokka til Roger sin pappa i garderoben på fabrikken. Det går etter hvert opp for dem at nesten alt de eier er stjålet fra naboer og farens arbeidskollegaer. Til og med sykkelen som var en bursdagsgave er ikke betalt. Politiet henter alt.

Den lille familien opplever en krise. Faren er tatt for mange tyveri. Det viser seg også at han har satt Leo og moren i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Hytta som de har arvet fra morfar er blitt belånt og eies nå av banken. Faren har angivelig trengt penger for å spille på hest. Leo hater hester.

Moren mister deltidsjobben i kantina på fabrikken og de er ikke lenger ønsket som kunder i den lokale matbutikken. Naboen anklager de to for et nytt tyveri og det ender med en fysisk konfrontasjon som gjør at de må flykte fra bygda med hjelp av politiet. Kan Leo og moren starte et nytt liv et annet sted?

Språk:

Ingvaldsen bruker korte setninger og mye samtale.  Svarene i samtalene er ofte enstavelsesord og det gir en fortettet og dyster stemning. Følelsene blir ikke beskrevet, men de oppleves likevel veldig sterkt selv om de ikke uttales.

Emne: Familie, mobbing og sorg,

Alder: Fra 13 år og oppover

Vurdering:

Bjørn Ingvaldsen har selv vokst opp i Odda og kjenner til hvordan det er å bo på en plass der fabrikken nesten eier bygda og der alle tror de kjenner alle. Boka føles troverdig i beskrivelsene av miljøet rundt den lille familien. Den grå industribygda inneholder nysgjerrige naboer, fordommer, skadefryd og mobbing. Det er interessant å se hvordan folket i bygda ikke ser at faren også har stjålet ALT fra Leo, men bare er opptatt av sitt eget hat og lar det gå ut over de to som er igjen.

Små, varme glimt av vennskap og vennlighet gjør at livet ikke er helt uutholdelig for Leo og moren. Som når vennen Roger forstår at Leo ikke visste om hva faren hadde gjort og kommer med søsterens sykkel som erstatning for den politiet tok. Eller posen med matvarer som de finner på trappa når de må gå tomhendt hjem fra butikken siden de ikke får lov til å handle.

Leo får lite forklaring på hva som skjer med faren og hva den nye situasjonen vil bety for han og moren. Han er en smart fyr som vet hva han vil og skjønner derfor mye ved å observere de voksne. Han mestre r livet ved å gjøre seg lite synlig. Vi får også et innblikk i hvor vanskelig det kan være å snakke om følelser og hvordan voksne i krise ofte har nok med sitt eget sjokk og sorg.

Boka passer best for en moden leser og mange voksne vil ha stor nytte av den. Den kan absolutt anbefales!

Anmeldelse skrevet av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Simon og homo sapiens-agendaen

Skrevet av Becky Albertalli

Forlag:            Kagge Forlag

Utgivelsesår:   2016

Originaltittel:  Simon vs. the Homo Sapiens Agenda

Originalspråk: Engelsk

Oversatt av:    Stian Omland

Målform:         Bokmål

Boken handler om 16 år gamle Simon. Simon er homofil, men har ikke stått fram, verken for familien eller vennene sine. Han går tredje og nest siste året på Creekwood High School i staten Georgia, USA. Han chatter anomymt med, og etter hvert mer eller mindre nettdater, en gutt som går på samme skole og som kaller seg Blue i e-postene.

Flørten tiltar med styrke, men Simon kommer i fare for å avsløre seg selv da han logger seg inn på e-posten sin på en av skolens datamaskiner, og dessverre glemmer å logge ut. En klassekollega leser e-postene hans, og mer eller mindre truer med å avsløre ham for hele skolen med mindre Simon går med på å hjelpe ham med å bli kjæresten til en av Simons venninner. Saken blir ikke noe bedre av at venninnen allerede befinner seg i et saftig trekantdrama en amerikansk high school-roman verdig, med Nick og Leah, bestevennene hans. Drama, forviklinger, tenåringsangst og hormoner ute av kontroll stiller seg i kø for å gjøre Simons hverdag vanskeligere, samtidig som han i stadig økende grad legger merke til fotballegger, stramme rumper og søte guttefjes i alle tenkelige himmelretninger. Og hvem er egentlig Blue?

Simon og homo sapiens-agendaen faller inn i rekken blant tidligere YA-bøker med store følelser, kjærlighet og tenåringsdrama, og er tydelig myntet på samme leserskare som bøkene til John Green, Rainbow Rowell, Jennifer Niven, David Levithan, E, Lockhart (Emily Jenkins) og et ukjent antall andre YA-forfattere.

Språket er lett og forståelig. Det er også tydelig hvor handlingen foregår, da de originale stednavnene er beholdt og begreper som "high school" er bevisst ikke oversatt.

Nevneverdige temaer som tas opp er kjærlighet, homofili, mobbing, seksualitet og "de vanskelige tenårene".

Boken passer primært for lesere rundt samme alder som hovedpersonen, altså 15-17 år, men også eldre ungdom og voksne lesere vil kunne ha glede av den, så fremt et gjensyn med de irrasjonelle tenårene, og frustrerende kleine situasjoner i teksten, er utholdelig.

Det jeg personlig likte aller best med boken var også det jeg følte meg aller mest frustrert av; Personene var selvsentrerte og selvrettferdige, med liten til ingen evne til å forstå og sette seg inn i andres situasjon. Små og bagatellmessige handlinger førte til irrasjonelle og uproporsjonalt store reaksjoner som om det var på liv og død, og de voksne var kleine og forsto "ingenting". Lettere sagt så fremsto karakterene som troverdige tenåringer, og det var til tider svært problematisk å finne meg til rette med at jeg ikke kunne lappe til karakterene og be dem ta seg sammen. Jeg syns boken til tider var i overkant politisk korrekt, den gynget ikke hode og hjerte i like stor grad som Hvem er du Alaska og Dager med blå himmel, hovedpersonen var, for meg, vanskelig å sympatisere med, og det var svært lett å legge boken fra meg etter at jeg var ferdig med den.

Anmeldelse skrevet av Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Dyrene i Bfrika: 29 dyriske gåter

Forfatter: Bjørn F. Rørvik

Tittel: Dyrene  i Bfrika

Illustratør: Eivind Gulliksen

Innhold: Boka inneholder 29 gåter om dyr. Det er dyrene i Bfrika  eller Afrika. Den er delt inn i tre kapitler: Lett blanding, Krokodiller og andre krypdyr og I jungelen og på savannen. Gåten er på en side og svaret finner det ved å bla om til neste side.

Vurdering: Dette er en billedbok med gåter. Den er veldig fint illustrert av Eivind Gulliksen. Boksidene er laget i matt papir med forskjellig farge på sidene. Illustrasjonene er morsomme og tydelige. med litt unntak av forsiden. Boka er satt med store bokstaver i forskjellige typer. Gåtene har korte setninger med et ord til svar.

Jeg synes gåtene er veldig vanskelige. Tror ikke at jeg klarte å gitte noen av svarene. Jeg tror heller ikke at ungene vil forstå dem.

Anmeldt av Tove Lervik, Lyngdal bibliotek