onsdag 8. november 2017

Jeg elsker Norge - en myldrekartbok

av Tora Marie Norberg
Figenschou forlag 2016
51 s.

Papirfly

av Liv Gulbrandsen
Aschehoug 2017
124 s.

Anton og andre flokkdyr

av Gudrun Skretting
Aschehoug 2017
259 s.

Faraos forbannelse

 av Eldrid Johansen
Mangschou 2017.
206 s.

Boka handlar om Mathilde som saman med kusina Susanne og fedrene deira reiser til Egypt.

Grunnen til dette er at mor til Mathilde var arkeolog, og døydde i ei ulukke under ei utgraving i Egypt då Mathilde var lita. No vil dei reisa dit for å få svar på om det verkeleg var ei ulukke og finna ut kva ho haldt på med då ho døydde.

Undervegs i historia er det både mystiske hieroglyfar, som Mathilde drøymer om på førehand, eit hemmeleg brorskap med det litt tamme namnet T3, og all spenning og driv som egyptiske omgjevnader kan gje.

Det som kunne ha gjort boka enno betre ville ha vore eit kart over Egypt innafor omslaget, og gjerne teikningar av hieroglyfane.

Boka er godt oppbygd med mange hint og frampeik som gjer at lesaren heile tida kan tenkja mogelege konklusjonar og løysingar på dei ulike mysteria som dukkar opp. Boka har fin spenning utan å vera skummel og er mest ei mysteriebok.

Historia har to jenter som hovudpersonar, og eg vil nok tippa at jenter vil lika denne boka best. I tillegg til å løysa mysteriet med mora sin død så arbeider også Mathilde seg gjennom sorga, samt at ho får eit betre forhold til far sin.
Mysteriet mora jobba med har også ein feministisk undertone.


Boka passer for barn/jenter i alderen 9-13 år som likar mysteriebøker, og kan sikkert formidlast med hell til dei som likar Clue-bøkene til Jørn Lier Horst. Og boka er eit veldig godt (eller enno betre) alternativ til vidare lesing for dei som les Frøken Detektiv.

Anmeldels skrevet av Roger Dyrøy, fylkesbiblioteksjef Vest-Agder

Apetryne

av Atle Hansen
Samlaget 2017

Innhold: Det er hovedpersonen i boka, Arne som forteller. Det er sommerferie, og Arne er mye alene. Når Simon og Ivar inviterer ham med på telttur tror han det må være mor til Simon som har sagt at de skal invitere ham med. Arne blir med, og lenge er alt fint. Så kommer de fire jentene. Tre av dem går i klassen til Arne. Den fjerde, Anna, er på sommerferie. Anna er den fineste jenta Arne vet om. Arne er flink til å herme etter apekatter, det gjør han for å få de andre til å le. Simon filmer ham med telefonen, men sier at han ikke skal vise filmen til noen. Simon kaller Arne en feit, stygg apekatt og sier at de ikke vil ha ham der lengre. Arne går hjem, lei seg og resignert («Eg burde visst betre. Ivar har einerett på latter. Simon har einerett på Anna.»)

Arne har en forståelsesfull storebror som gjerne vil banke dem som plager ham, men det vil ikke Arne. Da blir det bare verre. Arne har også en forståelsesfull far. Etter en fin fisketur med faren føler Arne seg bedre. Men dagen etter er det flere som kaller ham for Apetryne. Arne sliter med å finne ut hvem som er vennene hans og hvem som ikke er det, og han forstår ikke helt hvorfor noen er venner noen ganger og andre ganger ikke. Etter flere forviklinger ordner det meste seg for Arne.  

Språk: Enkel, lettlest nynorsk med korte setninger. Språket er knapt og nøkternt. Mye luft i teksten, avsnitt og blank linje etter 4-10 linjer.
Emner: Mobbing, vennskap, forelskelse, om å føle seg utenfor
Alder: 9-12
Vurdering: Apetryne er en fin, sår, enkel og troverdig bok om å føle seg utenfor. Forfatteren selv sier at poenget er at det ikke nødvendigvis er så farlig å føle seg utenfor, selv om det kan være vondt å oppleve. Et sted er det helt sikkert noen som liker deg, som ser deg og som du kan søke fellesskap med.


Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Kulturseksjonen Vest-Ager fylkeskommune

tirsdag 7. november 2017

Første dag for Amina

av Paul Leer-Salvesen
Illustrert av Oscar Jansen. 
Utgitt på Portal forlag, 30 sider

Handling: Amina og hennes mamma og pappa har måtte flyktet fra landet sitt hvor det var krig. Amina og foreldrene klarte den lange reisen til Norge, men synes det er kaldt og veldig annerledes enn der de kom fra.
Boken forteller på en fin måte at det er både vanskelig og trist å reise hjemmefra og at de savner hjemmet sitt og vennene sine. «Vi ligner fugler som har mistet redet sitt» sier mammaen til Amina.

Amina er veldig redd når hun skal begynne i barnehagen. Hun vil ikke men pappa sier hun må.  Utenfor barnehagen finner Amina en skadet og veldig redd fugl. Hun tar seg av fuglen og tar den med inn i barnehagen. De andre barna vil gjerne hilse på Amina og klappe fuglen. Snart leker Amina med de andre barna og hun begynner å like seg i barnehagen.

Emne: Flyktninger, vennskap
Alder : 3-6 år


Vurdering: Boka har korte setninger og fine bildeillustrasjoner. Veldig aktuelt tema i de aller fleste barnehager vil jeg tro. 

Anmeldelse av Tove Larsen, Åseral bibliotek

Vinterkrigen

av Erika Fatland
Forlag/år: Cappelen Damm/2017
Målform: Bokmål
Innhold:
Det er desember i Norge. Temperaturen har økt dramatisk, det er 32 grader i Oslo, og tropenetter fra Hammerfest til Lindesnes. Det spøker for OL i Tromsø som skal arrangeres om få uker, og på TV varsler meteorologene bare mer sol og varme.
I hovedstaden avholdes det krisemøter i regjeringen.

I Lyrdal møtes amatørdetektiv Hanna, datter av politisjefen, og småtyven Oscar når hun arresterer ham for sykkeltyveri, de er begge ca. 12 år. De treffer på hverandre flere ganger, og når de møtes på fjellet på utkikk etter kilden til det merkelige lyset der, tar det ikke lang tid før de finner årsaken; lysene er menneskeskapte og kontrollerer været, nå må de skynde seg til den andre enden av landet for å slå av resten av maskineriet før det resulterer i ekstremvær og katastrofe.



Språk: Avansert språk, kunne tjent på mer luft mellom linjene, selv om illustrasjonene hjelper.
Emne: Klimaendringer / Spenning
Alder: 8 år og oppover (med høytlesing).
Vurdering:
Handlingen bruker litt tid på å komme i gang, men når det først skjer går alt i et raskt tempo og vi rives med som leser. Historien er spennende og har en del morsomme momenter i kappløpet mot tiden.

Hvert kapittel innledes med en definisjon om værfenomener, noe som er interessant og til dels relevant. Sammen med illustrasjonene, som er laget digitalt bryter de opp de tettskrevne sidene, noe jeg synes er fint. Illustrasjonene passer godt til teksten, selv om det er et sted tekst og bilde avviker. 


Personlig mislikte jeg at OL-kontoret i Tromsø ligger i Kongens gate, ettersom denne ikke finnes i Tromsø, samt at byen blir omtalt som Nordens Venezia, og ikke Paris. Når det mangler andre presise stedsbeskrivelser i fortellingen, skiller denne seg ut.
Anmeldelse skrevet av Beate Bjørklund, Søgne folkebibliotek

Tre er en for mye

av Ingvild Boberg 
Illustratør : Helen Brox
Gyldendal Forlag Bokmål


Handling : Sort og Blå er bestevenner. Sort bor i hundehuset ute, det er litt for lite, Blå bor i et akkurat passe stort hus. Hver mandag vasker Blå huset og Sort hjelper til og hver torsdag lager Blå pannekaker til frokost. Alt er bare idyll og glede, helt til det kommer et brev. Siden Sort ikke liker postmenn, ødelegger han brevet, et brev som varsler besøk. Og besøket er Rød. Da er plutselig idyllen borte. Sort tar da skjeen, eller spaden i sin egen hånd – og så er idyllen tilbake.

Vurdering : Det er lett å kjenne seg igjen i temaet, SJALUSI, Hvem har ikke vært det en eller annen gang, enten det har vært søsken, venner eller kjæreste. Ikke alle går til det drastiske skrittet som Sort, men vi har nok hatt lyst. Tegningene er fargerike og ganske dramatiske, og selv om ikke det er de vakreste tegningene jeg har sett, så tror jeg barn vil like de. Boka passe best for skolebarn 6-10 år.

Anmeldelse skrevet av Jorunn Bentsen Lyngdal bibliotek

Ollis

av Ingunn Thon
Illustrert av Nora Brech
Samlaget 2017
Nynorsk

Handling:
Ollis er 10 år og heter egentlig Oda Lise Louise Inger Sonja Haalsen. Hun bor sammen med mamma og lillebror Ian, og Einar som er far til lillebror. Einar prøver å være snill, bli kjent med og innynde seg hos Ollis. Men hun tenker mest på sin ordentlige pappa.
Ollis har ei bestevenninne og de finner på mye spennende sammen for i motsetning til Ollis er Gro ikke redd for noe. De drar på oppdagelsesferd i skogen og blir der kjent med Borgny som får all post som er feil adressert og ikke kommer fram til rett plass. Hun sorterer og arkiverer den posten. Ollis tenker at kanskje hun kan finne ut noe om sin far i posten som Borgny har sortert og satt i permer. Han kan ha sendt post til henne. Men før de kan finne ut mer, møter de hindringer på veien til huset der Borgny bor og så må de bli venner med Borgny.
Ollis finner ut hvor faren kanskje er, men blir samtidig uvenner med alle i familien og Gro. Selv om Ollis er redd for mye stikker hun tilslutt avsted en natt for å finne faren sin. Hun finner ham, men han er ikke er helt som hun hadde tenkt. Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre. Ingen bryr seg om henne.
Tilslutt blir hun funnet av Einar og forstår at det er mange som har lett etter henne og at der er mange som er glad i henne.
Historien ender godt og tilslutt feirer alle bursdagen til Ollis sammen i hagen.

Vurdering:
Tettskrevet barnebok på 200 sider, med flotte illustrasjoner.  Boka passer for 9-11 år, men krever en god leser. Kanskje enkelte elementer kunne ha vært utelatt for at boka ikke skulle bli så krevende, som f.eks. han sinte Geite-Tøger.
Boka har et kjent tema: jenta som er alene med mamma, så kommer en lillebror og mammas kjæreste inn i bilde. Hva og hvem er jenta sin familie? Er det noen som er glad i henne? Fins hennes ordentlige pappa noe sted og er han glad i henne? Er bestevenninnen glad i henne eller bare sprø og gal? Vi merker ensomheten, sårheten og klumpen i maven.
Likevel virker ikke historien helt troverdig, men det trenger den kanskje ikke være i en barnebok?

Anmeldt av Karen Reisvaag, Lyngdal bibliotek

Tubaluba - tulledikt for barn

av Pernille Sørensen
Illustrert av: Jens Kristensen
Forlag: Gyldendal
År: 2017
Antall sider: 40
Målform: Bokmål

Innhold:
20 morsomme tulledikt der barn kan kjenne seg igjen.  De går fra å handle om steforeldre, halvsøsken, pinnesamlinger, sykdom, monster, karriereplaner og bæsj til godteri, kjærlighet, sjalusi og sorg.  Alle sett fra barnets side. Illustrasjonene er fantastiske og forsterker teksten. For eksempel tegningen til monsterdiktet (der monsteret heter Knut Ranveig). Vi ser gutten i en veldig liten seng på toppen av et kjempemonster med åtte lange fangarmer med slalomhansker og viser tydelig hvor redd og liten gutten føler seg.




Emne:
Rim og regler

Språk:
Flere vanskelig ord for de minste, men de gir ekstra humor til de voksne som leser.

Alder:
3-7 år

Vurdering:
Dette er den første boka til Pernille Sørensen, og det merkes at hun er god med ord.    Det er morsomme og fine dikt, alt fra bare tull om bla bæsj, og til et nydelig et om sorg.  Muligens er de noe lange for de minste.  Til gjengjeld så er illustrasjonene så morsomme og fargerike at de gir barna mye å se på mens den voksne leser.  Bak boka står det at det er dikt for 3 til 7 åringer, men tenker også at den kan fungere for eldre barn som leser selv.  I Doktordiktet var det en del vanskelige ord som «øyelokksyndrom», «puppedysplasi», «neseparalyse» og «bamsepasienterstatningskrav».
Jeg likte denne veldig godt.



Anmeldelse skrevet av Tone Valand, Audnedal folkebibliotek

Nattspeilet

av Ørjan N. Karlsson
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Språk: Bokmål

Innhold:
Mathias er en kreftsyk ung gutt på 9-10 år. Han har fått leukemi/blodkreft og er i gang med cellegift og strålebehandling mot sykdommen. Han ligger på Universitetssykehuset i Oslo og er sløvet av tung medisinering. En mørk natt får han besøk av Tara. Hun kommer fra ingensteds og kommer til Mathias med et kart i hånden. Hun vil at han skal komme til Bifrost og redde hennes verden fra onde krefter.

Hvordan komme seg dit? Hvordan få krefter til å forlate sykesengen, lurer Mathias på. Heldigvis får han oppskriften på det kartet eller arket som Tara lot bli igjen på sykehusrommet hvor han ligger. På et finurlig og oppfinnsomt vis lager han selv en portal som fører ham til parallellverdenen Bifrost. Her møter han igjen Tara. Hun forteller ham hva som er galt med Bifrost og hav som må gjøres for å redde hennes verden. En verden som styres av mørke, onde krefter. Det er først og fremst fyrsten Cernac og heksa Empusa som hersker og som har ødelagt Bifrost.

Mathias og Tara har noen gode hjelpere med seg på ferden. De må gjennom Stormskog hvor de geleides av visdomstreet Gamle Sølvkvist – som man faktisk kan kommunisere med – ved å legge pannen inntil barken og lytte. Her treffer de trekatten MirMir som også viser seg å være en nyttig og god hjelper på vegen gjennom Gravplassen, byen Halvveis, den øde og dødelige Knokkelsletten på vegen til Glitterheim hvor den onde fyrsten holder til.
Den kreftsyke Mathias kjenner seg frisk og sterk i Bifrost. Han har fått nyss om at han kan bli frisk dersom han kommer seg til Krystallkilden – en slags ungdomskilde Tara har snakket om. Den befinner seg forbi Glitterheim et sted. Underveis til Glitterheim skjer det dramatiske hendelser, hvor både Tara og MirMir blir hardt skadet og som Mathias må la ligge igjen på veien. Tiden er knapp og han må bruke fullmånen til hjelp.
YNWA får en viss betydning i boka.

Genre: Fantasy
Emne:  Kampen mot det onde, kreftsyk, samhold og vennskap
Språk: Lettlest og enkelt språk. God flyt – uten illustrasjoner.
Alder:  10-12 år.
Vurdering:  Grei fantasybok for nye lesere innen genren. Veldig forutsigbar men spennende og fint driv som holder historien gående. I slutten av boka har Karlsson laget et spill basert på historien om Mathias.

Anmeldelse skrevet av Torvald Hellum, Vest-Agder Fylkesbibliotek

Kan vi bare late som

av Camilla Sandmo
Forlag: Vigmostad Bjørke
År: 2017
Målform: Bokmål

Handling: Emma har gått på kunstløp-skøyter heile livet. På skulen føler ho seg usynleg. Men på kunstløpbanen er det annleis. Der har ho vener og føler at ho får det ganske bra til. Gjennom skøytingen treff ho Jossi.  Jossi spelar hockey med gutta. Vi leser mellom linene at Jossi er lesbisk, men at ho ikkje tør seie det rett ut med ei gong. Dei blir gode vener, og  imens venskapet mellom Emma og Jossi vert tettare, visar Andreas, ein av dei kjekke gutane frå hockeylaget,  interesse for Emma.

Etter mykje fram og tilbake slik som det ofte kan vere før nokon blir eit par, så blir Emma kjærast med Jossi, etter å ha prøvd seg fram litt med Andreas. Men nå er stemninga blitt litt annleis på skulen. I staden for å vere usynleg så blir Emma nå kviskra om, nokon Emma synes er endå verre enn å bare vere usynleg. Jossi foreslår at dei to skal kuppe kantina og klatre opp på eit bord å kline foran alle. Det gjer dei. Etterpå ser Emma at ho får skryt av den mest populære jenta på skulen på bloggen hennar for at ho var så modig. Emma har aldri følt seg så lykkeleg før. 

Plutseleg så vil ikkje Jossi svare på meldingane hennar lengre. Det viser seg at Jossi skal flytte tilbake til Spania, der ho eigentleg kjem frå. Og så har ho ikkje ville fortelje det til Emma.


Vurdering: Boka er fin for dei som likar dramatikk og kjærleik, og for dei som vil lese ei bok med homofil hovudperson som ikkje har det å kome ut av skapet som hovudtema. Det er eit bra driv i boka, stadig noko som er uløyst som driv spenninga framover. Boka ender ikkje heilt uproblematisk, noko eg synes er fint. Livet er som regel ikkje ein dans på roser.  Boka har likevel ei optimistisk tone på slutten, sjølv om vi ikkje får vite om kjærleiken sigrar til slutt. 

Språk: lett og greitt språk. Korte kapittel.  Mykje ironi. Litt grovt språk til tider.
Alder: passar for jenter frå ungdomsskule/vidaregåande.
Tema: forelsking, mobbing, einsemd, familie-konfliktar, homofili, tørre å være seg sjølv, vere god nok

Anmeldt av  Anne Kristine Øyna Arnesen, Åseral skule

Det du ikke sier, er sant


av Lene Ask
157 s.
Gyldendal forlag, 2017


Handling:

Vi møter Kamran, en ung gutt på vei hjem fra skolen.
Kamran er nok litt stresset. Hjemme ligger storesøster Amayla på soverommet hennes, og beveger seg nesten ikke. Hun ligger i mørket, og kan ikke ha bråk rundt seg. Hun orker ingenting. Lillesøster Amina derimot, orker alt for mye. En solskinnstornado uten like, Amina har mengder med energi som må ut, og er litt mye å håndtere for Kamran av og til, da han må passe en del på henne på grunn av at foreldrene jobber mye. På vei hjem fra skolen maser Nikko om Amayla, og Kamran blir irritert. Plutselig stopper en mann kjørende i bil og spør dem om hjelp til å finne veien. Nikko tuller med Kamran må passe seg, fordi han er en "lokkemann". Kamran blir så irritert at han setter seg i bilen, og sier ja til å hjelpe mannen.
Ingenting skjer, men Kamran hopper av etterhvert da han blir nervøs. Han løper gjennom en skog, faller og blir skada, og da han møter Nikko og de andre vennene på McDonalds. Nikko får det for seg med en gang at Kamran har blitt misbrukt av denne mannen, og selv om Kamran vet det ikke er sant, klarer han av forskjellige grunner, ikke å benekte det tvert. Dermed begynner løgnen å leve sitt eget liv….

Språk:

Veldig lettlest og ungdommelig i språket.
Emne: Familie- Kjærlighet- Løgn-Ungdom- Seksuelt misbruk

Vurdering:

Dette var en god bok, om enn litt ubehagelig å lese. Det er en bok som viser hvor fort det å ikke si noe betyr at du har sagt noe, og dermed kan det balle på seg og få sitt eget liv, som plutselig kan få ganske alvorlige konsekvenser. Kamran er en meget sympatisk karakter, men man blir ganske oppgitt over at han ikke klarer å stoppe snøballen med løgner som formes etterhvert, selv om vennen Nikko er en stor drivkraft for hvorfor denne løgnen lever sitt eget liv. Jeg liker veldig godt resten av familien også, selv på ganske få sider, føler jeg vi blir godt kjent med Kamrans familie, og skulle gjerne brukt mer tid med dem i historien. Jeg synes historien blir fortalt med mye hjerte, men samtidig veldig effektivt. Den er veldig lettlest, og jeg tror den også kan funke som en høytlesningsbok. Jeg vil anbefale den til lesere fra 11 år og oppover. Passer nok best til ungdomstrinnet.

Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, Skolebiblioteket ved Tangen VGS

Bobla

av Siri Pettersen

Gyldendal, 2017.
Målform: Bokmål
.
Hovedinnhold:
Kine går i 6. klasse og er luta lei av alt. Skolen, foreldrene, frokosten, kort sagt alt. Møkkaregler. Møkkaby. Møkkaflok. Kine mistrives på skolen, hun er ikke spesielt flink i noe og hun er en del av en trekløver gjeng, hvor hun nå føler seg til overs. Som om ikke dette var nok blir hun mobbet på skolen og foreldrene hennes forstår seg ikke på henne, og vice versa. Etter verdens verste dag, drar Kine til kirkegården. Mellom gravsteinene finner hun en glasskule med en ekkel zombiedukke inni, som Kine tar med hjem. Vel hjemme vokser kula/bobla seg så stor at den nesten fyller hele rommet til Kine. Bobla er løsningen på alle Kines problemer. Hun kan bo i bobla og ingen kan lenger gjøre henne noe vondt. Bobla kan fly og oppfylle ønsker. Det kan ikke bli bedre enn dette. Eller?

Språk: Lett å lese. Furtent ungdomsspråk. Levende og troverdig. Morsomme stedsnavn. 


Emne: Vennskap. Mobbing. Familie. Grådighet. Jul. Nestekjærlighet. Voksenlivet.

Alder: boka passer for: 11 år og oppover.

Vurdering:
Kine som karakter er godt skrevet. Jeg har lest anmeldelser som mener at Kine er alt for egosentrisk og dermed vanskelig å føle sympati for. Jeg er ikke enig med disse anmelderne. Jeg synes Kine er en god representant for» tweens»-gruppa, og bak den egosentriske og sytete fasaden til Kine gjemmer det seg en liten redd jente, som jeg synes det er lett å få sympati for.
Kine synes i begynnelsen veldig synd på seg selv, og mener hun er den eneste som ikke passer inn, men hun lærer etter hvert at alle har sitt å stri med. En av de viktigste lærdommene i boka er at voksenlivet ikke er helt som man skulle tro. Voksne har ikke alle svarene de heller, desverre. Voksne gjør det de kan med den kunnskapen de har, og prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg tror de fleste som har vært tenåringer vil kjenne seg igjen i Kine på den ene eller den andre måten, hvis de graver litt dypere i seg selv.

 Slutten av boka er kanskje litt enkel, men den fungerte helt greit. Her er det prosessen underveis som er det viktige. Men vi kunne godt få en oppfølger for å se hvordan det går videre med Kine (Hint! HINT, Siri!).

Må bare poengtere at «Bobla» ikke er fantasy, men magisk realisme.
Man skulle kanskje ikke tro det, men for meg ble dette en slags moderne julefortelling i ekte Dickens stil. Du skal ikke se bort i fra at jeg hvert år framover må lese «Bobla» for å komme i ordentlig julestemning.


Utdrag fra boka: 
s. 208
s.239


Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek.